Den Norske Sotozen Buddhistorden

Tempel

Hva er et tempel? Kopi av DSCF0157
Et buddhisttempel er et hellig bygg som skal tjene den lokale befolkningen. Et sted der munker og nonner bor, arbeider, tjener, underviser og praktiserer Buddhas vei.

Eie, forvaltning og arv.
I Japan er våre 16.000 templer i Ordenens eie. Hvert tempel forvaltes av den abbed eller abbedisse som, til enhver tid, er formelt innsatt i tjenesten. Noen av templene har vært forvaltet av den samme familien i mange generasjoner. Når en abbed eller abbedisse blir for gammel eller syk til å bestyre templet, må andre yngre prester overta. For at den forhenværende fremdeles skal kunne ha sin bopel i templet må et medlem av familien overta. Det er oftest en av sønnene eller, i noen få tilfeller, en datter som må ta klosterskolen og prestevigsles for å kunne overta. Dersom et av barna ikke ønsker denne rollen, er alternativet å gifte seg med en prest. Om heller ikke det blir løsningen må den avtroppende prest forlate templets prestebolig og finne bopel utenfor templet. I spesielle tilfeller vil templets nye prest la den gamle bli boende. Tempelene er regnskapspliktige, men betaler ingen skatt til staten. Av templets inntekter skal det betales for drift og vedlikehold. I tillegg betales en viss andel av inntekten til Ordenskontoret sentralt. Dette går blant annet til administrasjon og drift av Ordenens 34 klostre. Tempelets prest må selv sørge for å legge til side for pensjon.

Utenfor Japan er templene eid av privatpersoner, organisasjoner og/eller stiftelser i sameie. Templer utenfor Japan får ingen tilskudd fra ordenen sentralt i Japan.

I Norge er Den Norske Sotozen Buddhist Orden et registrert trossamfunn som mottar refusjon av kirkeskatten for sine medlemmer. Trossamfunnet betaler ingen skatt til staten, men er regnskapspliktig og har revisor. Et tempel i Norge vil trolig starte som et sameie mellom abbeden, Ordenen og stiftelsen. En nødvendig avtale er utarbeidet av advokat.

Arkitektur
I Ordenen ligger ingen bestemte føringer for arkitektur eller for det ytre. For at et tempel skal godkjennes, og en ny prest innsettes, må det eies. Når det gjelder interiør må et tempel ha en dharmahall (hatto), der daglige messer, riter og prestelige tjenester kan utføres.

Et typisk japansk Sotozen-tempel
Rent eksteriørmesig er det er nesten umulig å skille mellom et tempel tilhørende Sotozen orden, og en av de andre store tradisjonene. Sotozen har ca 16.000 templer i Japan, og mange av disse er gamle og bygget i tradisjonell stil. Mange er bygget opp etter krig og naturkatastrofer, og disse kan ha en moderne arkitektur. Du vil finne en port, hage, hovedhall, resepsjon og boenhet i de fleste templer. Ved mange av templene, særlig ved de gamle finnes svært ofte en gravplass. Japanere besøker sine graver på samme måte som vi i Norge. Dersom familien ønsker en munk eller nonne til å utføre en liten minneseremoni ved graven, koster det en liten donasjon. Hvert år kaller templet hver familie inn til minnemesse. En gang i året, i 30 år, samles familien og det holdes minnemesse over de avdøde.

Store tempelvoktere
(Nio) ved inngangen til et tempel. Et karakteristika er at den ene har åpen munn (a) som symboliserer et nyfødt liv, den andre har lukket munn (un) som symboliserer livets siste åndedrag. Ikke mange templer har så store voktere ved porten.

Buddhistisk gravlund
Det finnes ingen felles buddhistisk gravferdsordning, verken inhumasjon (kistebegravelse) eller urnenedsettelse (kremasjon). Ved sistnevnte settes asken i bakken. Det finnes heller ingen felles ordning for hvordan den avdøde skal behandles mht. vask, stell osv.

I Norge kan man søke Fylkesmannen om å få spre asken over jord eller hav. Det finnes klare regler for når og hvor dette kan gjøres. Jf. gravferdsloven.

For detaljer knyttert til interiør i et Sotozen-tempel se Ordenens Observans 9. Del, side 114.

Telefon Ordenskontoret: 38 62 60 38 • Mobil: 908 58 838 • Postboks 794 - 4666 Kristiansand • Org.nr. 987 918 284