Den Norske Sotozen Buddhistorden

Sotozen orden og verdenserklæringen om menneskerettighetene

Erklæringen ble vedtatt av FNs Generalforsamling den 10. desember 1948.

Vi bemerker at de buddhistiske verdier, oppfatninger og definisjoner omkring buddhistisk troslære, buddhistisk arv, buddhistisk kultur og buddhistisk praksis som herunder presenteres, er den av den norske Sotozen Orden. Styret i Ordenen sammen med munker og nonner av det hellige freds kollegium samles under disse artikler, men respekterer den enkeltes frihet til å forholde seg; delvis enig, enig, delvis uenig eller uenig - jf. Artikkel 1, 18 og 19.

Artikkel 1.
Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet, og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.

Buddhismen er en trosretning som bygger på Shakyamuni Buddhas lære, ikke en lære ikke er gitt av en gud eller guder, eller som fremholder at mennesket er skapt av en skaper. Buddhismen utelukker derimot ikke eksistens av en gud eller guder. Vi tror at mennesket er født som et resultat av årsak og betingelser, en ikke-determenistisk lov der hvert individs skjebne ikke er forutbestemt, men der den enkelte bidrar til å styre sitt eget liv og sin skjebne. Menneskets frihet er et resultat av fødselen. Vi er alle født likeverdige og med en Buddhanatur. Buddha snakker om anerkjennelse av likhet i verdighet og rettigheter i det han kaller attakāra (personlige anstrengelser), purisakāra (menneskets bestrebelse), purisathāma (menneskets styrke), purisaviriya (menneskets energi), purisaparakkama (menneskets mot) og purisadhorayha (menneskets ansvar). Buddha sier i Dhammapada vers 160: For du er din egen frelser, hvilken annen frelser finne det vel? I et veltemmet sinn har du en frelser du ikke finner andre steder. Videre i vers 380: For du er din egen frelser, din egen framtid former du selv. Individets frihet kommer med ansvar for eget liv. I vår bekjennelse leser vi: Alle mine ugjerninger er jeg meg selv ansvarlig. Av endeløs hat og forvirring. Forårsaket av mine tanker, ord og gjerninger. For dette jeg nå bekjenner og bøyer meg i forlatelse.

Artikkel 2.
Enhver har krav på alle de rettigheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f. eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold. Det skal heller ikke gjøres noen forskjell på grunn av den politiske, rettslige eller internasjonale stilling som innehas av det land eller det område en person hører til, enten landet er uavhengig, står under tilsyn, er ikke-selvstyrende eller på annen måte har begrenset suverenitet.

Buddhas lære Dharma (sanskrit) eller Dhamma (pali) oversettes ofte med ord som naturlov eller virkelighet, lov, sannhet eller rettferdighet. Mennesket er, ifølge denne loven (se Artikkel 1), er alle født like og likeverdige uavhengig av rase, hudfarge, intellektuell aktivitet, kjønn eller seksuell legning. Buddha, om ikke ganske med det samme, ordinerte også nonner inn i det hellige freds kollegium og etablerte en sangha, et fellesskap for nonner. Den første nonnen var hans egen tante og fostermorMahapajapati Gotama. Hun er innstifter av den matriarkalske linjen. Både patriarkene og matriarkene er like viktige i linjen tilbake til Shakyamuni Buddha. Munker og nonner er underlagt den samme ordinans (lover og regler), bærer de samme klærne, har lik utdanning og de samme plikter og rettigheter. Buddha fant glede i at man skulle kunne lære Dharma på sitt eget språk (Vinayapitaka bind 5). Buddha gav munkene sågar forbud mot å forkynne hans ord på et språk fremfor et annet.

Artikkel 3.
Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet.

Alle mennesker ønsker å være lykkelige. Alle levende vesener som av naturlige årsaker ikke kan leve i total frihet, skal behandles med omsorg og kjærlighet. I Dhammapada vers 5 kan vi lese: I denne verden vil ikke hat ta slutt av mer hat, men kun ved kjærlighet opphøre. For se at det i sannhet er en lov til evig tid. Det er ikke i samsvar med Dharma å bruke ytringsfriheten dersom denne fører til krenkelse, håner, ydmyker eller på annet vis fører til skade. I det tredje løfte (De tre edle løfter) står det: Jeg lover for det tredje å gjøre vel mot alle levende. I De ti edle bud leser vi bl.a.: For det første lover jeg å aldri drepe. Dette handler i første omgang om mennesker. Vi er ikke pasifister i den forstand at vi er likegyldige til overgrep på egen kropp eller andres, men verdsetter livet, og vil bevare dette så langt det står til å redde. Fritak fra denne moralske lov krever særskilte omstendigheter. I synet på det ufødte liv sier norsk lov: Svangerskapsavbrudd kan skje etter eget ønske før utgangen av tolvte svangerskapsuke, og etter utgangen av tolvte svangerskapsuke når det er stor fare for mor og barn. Kvinnen kan ta bestemmelsen selv når graviditeten er et resultat av overgrep.

Dharma lærer oss at vi selv er ansvarlige for våre handlinger. I Dhammapada vers 131 kan vi lese: Den som søker lykke for seg selv ved å skade andre som søker sin lykke – han finner ingen lykke senere.

Artikkel 4.
Ingen må holdes i slaveri eller trelldom. Slaveri og slavehandel i alle former er forbudt.

Sotozen Orden bygger på en hierarkisk struktur, uten at de av lavere rang eller lavere kompetanse har mindre verdi. Hierarkiet er ikke ment å skulle undertrykke noen eller opphøye andre, men viser en naturlig fordeling av plikter og ansvar. Noviser (munker og nonner i lære) må lære å tjene andre om de en dag skulle inneha en høyere rang eller status som tilsier at man i sin tur, og i noen grad, blir tjent. Tjenestebegrepet står sentralt og finnes i alle ledd innenfor Sotozen Ordenens struktur. Sotozen er en tjenestegjørende orden. I historien om Buddha fortelles det om Buddha og Ananda som pleiet en munk med dysenteri. Da den syke munken ikke kunne tjene andre var det heller ingen som ville tjene ham. Buddha sa til munkene: Dere har ingen far og mor som kan trøste og pleie dere, og om dere ikke skulle pleie hverandre, hvem skulle ellers gjøre det? For dette sier jeg dere, den av dere som i sannhet tjener meg, tjener de som er rammet av sykdom.

Medlemskap og ordinasjon bygger på frivillighet. Jf. Sotozen Ordenens ordinans (lover og regler for munker og nonner) kan munker og nonner fratre fritt og på egen begjæring, jf. Artikkel 1. i norsk lov som forbyr organisasjoner å kreve livslang tilhørighet. I Sotozen Orden plikter ikke lekfolk å tjene ordenens munker og nonner ved å lage deres mat eller holde rent i templet, enten de er av lavere eller høyere rang. Arbeide (samu) er en del av munker og nonners gjøren og laden, enten de er å betrakte som geistlig, sekulær eller begge deler. Lek og lærd, sekulær eller geistlig er likeverdige, under loven som i vårt daglige virke. Munker og nonner utfører ikke ordenens liturgi alene for sanghaen (forsamlingen), men sammen med sanghaen.

Artikkel 5.
Ingen må utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.

I lignelsen om Buddha og massemorderen Angulimala som gikk til angrep på ham, fortelles det at han tok imot Dharma og ble munk i Den hellige freds orden. Buddhas lære handler om å respektere menneskelivet og se hele mennesket. I Norge har alle krav på en rettferdig rettergang, jf. Artikkel 10. Straffedømte skal behandles med respekt uavhengig av hva de et dømt for. Sotozen Ordenen betrakter dødsstraff som overlagt drap. De som har sonet sin straff og ønsker å vende tilbake og bidra til samfunnet skal få en slik mulighet uten å bli diskriminert.

Artikkel 6.
Ethvert menneske har krav på overalt å bli anerkjent som rettssubjekt.

Ingen mennesker er lovløse noen steder. For Buddhas lære, Dharma, betyr naturlov eller virkelighet. I buddhismen oversettes den ofte som: Læren om den underliggende eller universelle sannhet. I denne sannhet skal vi vise respekt for alt liv, det liv i form av planter og dyr som opprettholder menneskenes liv, det liv som ennå ikke er født, samt mennesker som har brutt samfunnets lover. Alle mennesker har Buddhanatur og ved den samme natur evne til å nå oppvåkning og bli en Buddha.

Artikkel 7.
Alle er like for loven og har uten diskriminering rett til samme beskyttelse av loven. Alle har krav på samme beskyttelse mot diskriminering i strid med denne erklæring og mot enhver oppfordring til slik diskriminering.

Den norske stat har gjennom lov om likeverd mellom tros- og livssynssamfunn gitt offisielt registrerte medlemmer av Sotozen Orden (som et offentlig registrert trossamfunn) en årlig støtte i form av refusjon av kirkeskatten. Alle mennesker betaler ca tusen kroner pr. år i såkalt kirkeskatt. Denne søker Sotozen Orden hvert år fylkesmannen om å få overført for sine medlemmer.

Buddhanaturen vurderes ikke ut fra kognitive eller fysiologiske evner. Alle ansees for å ha lik mulighet til å våkne opp og bli en Buddha. Buddhas ord er en universell lov om rettskaffenhet og rettferdig-gjørelse. Dharma er lik for alle og diskriminerer ikke mellom fattig og rik, munker og nonner, lek eller lærd. Shakyamuni Buddhas ord er av det gode, og for alle som ønsker å ta imot hans ord.

Artikkel 8.
Enhver har rett til effektiv hjelp av de kompetente nasjonale domstoler mot handlinger som krenker de grunnleggende rettigheter, han er gitt i forfatning eller lov.

Ved leie av bolig, i henhold til husleieloven heter det: «Ved utleie av husrom kan det ikke tas hensyn til etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, seksuell orientering, språk, religion eller livssyn». Videre viser vi til Forbud mot diskriminering § 1.8 er oppsigelse usaklig og ulovlig når leieren blir sagt opp fordi han/hun bekjenner seg til en annen tro enn huseieren. Som det presiseres i Mahavatsu: Når man står overfor en uoverensstemmelse skal konge eller dommer vie begge sider like mye oppmerksomhet og lytte likeverdig til begge parter før en riktig beslutning kan fattes. I utredningen skal dommeren på ære og samvittighet styre unna «de fire veier til urettferdighet» (Dhighanikaya iii 228) Fordomsfullhet / forutinntatthet (chanda), hat (dosa), frykt (bhaya) og uvitenhet (moha).

Artikkel 9.
Ingen må utsettes for vilkårlig arrest, fengsling eller landsforvisning.

Et grunnleggende buddhistisk prinsipp kalles godhet (maitri) og ikke-voldelighet (avihimsa). Ikke bare gjelder dette mot andre mennesker, men alle levende vesener. Når noen etter loven arresteres eller fengsles; skal dette etter buddhistiske verdier følge loven om godhet, verdighet og respekt.

Artikkel 10.
Enhver har krav på under full likestilling å få sin sak rettferdig og offentlig behandlet av en uavhengig og upartisk domstol når hans rettigheter og plikter skal fastsettes, og når en straffeanklage mot ham skal avgjøres.

Den enkeltes rettigheter vil alltid stå sentralt, skjønt det i buddhistisk etisk tenkning oppfordres til at man i stor grad er gruppe- eller samfunnsorientert i motsetning til å være selvsentrert. Kollegiets formelle forum er konventet, en forsamling av alle munker og nonner av den norske Sotozen Buddhist Orden. I konvent behandles og besluttes saker som tilhører Ordenens indre anliggende som Ordenens liturgi, og ordinans (regler og forskrifter for munker og nonner).Medlemmer av kollegiet som etter innkalling ikke møter til konvent oppgir med dette sin rett til å avgi stemme. Konventet er et forum for Ordenens justis. Konflikter og tvister føres for konventet. Ved alvorlige forseelser må en munk eller nonne svare for konventet. Munker og nonner som har begått alvorlige brudd på ordinans eller den norske lov eller på annet vis har opptrådt i strid med den buddhistiske moral, kan stilles for konventet. Det er kun i konvent, og når kollegiet er samstemmig, at en munk eller nonne kan kreves å fratre og forlate Ordenen. Fratredelse skal rapporteres til biskopen i Europa. I tvister mellom kollegiet og Ordensstyret skal saken føres for biskopen i Europa. Biskopen kan henstille styret om å innfri konventets anmodning. Dersom biskopen og hovedordenskontoret i Japan finner styret særdeles urimelig og mekling ikke fører fram, kan biskopen kreve en oppløsning av styret og sørge for at et nytt opprettes.Konventet drives etter alminnelige demokratiske prinsipper. En ordstyrer og en referent velges i hvert konvent. Konventets kunngjørelse, erklæring eller avgjørelser føres i protokoll og signeres av referent og dekanus/dekana. I dekanus/dekanas fravær signerer broder/søster av høyest rang. Revisjon av Ordenens ordinans foregår i konvent.

Artikkel 11.
1. Enhver som er anklaget for en straffbar handling har rett til å bli ansett som uskyldig til det er bevist ved offentlig domstolbehandling, hvor han har hatt alle de garantier som er nødvendig for hans forsvar, at han er skyldig etter loven.

2. Ingen må dømmes for en handling eller uttalelse som i henhold til nasjonal lov eller folkeretten ikke var straffbar, på den tid da den ble begått. Heller ikke skal det kunne idømmes strengere straff enn den som det var hjemmel for på den tid da den straffbare handling ble begått. Med hensyn til rettferdig dom. Jf. Artikkel 10

Artikkel 12.
Ingen må utsettes for vilkårlig innblanding i privatliv, familie, hjem og korrespondanse, eller for angrep på ære, og anseelse. Enhver har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep.

I andre og tredje vers i De tre edle løfter lover vi å leve i rettskaffenhet og gjøre vel mot alle levende. I den Edle åttedelte vei har Shakyamuni Buddha gitt oss åtte leveregler. Ved å etterleve disse og ved rett syn, rett tanke, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett holdning og rett konsentrasjon, vil man være i overensstemmelse med artikkel tolv. Som buddhister har vi rett til å tro på vår buddhistiske troslære og at denne er sann, samtidig skal vi respektere andre for deres troslære eller ideologi, og at de har den samme rett til å holde den for sann. Sotozen er ikke et trossystem,
men en trosretning som skal antyde en vei i livet samt stimulere, utfordre og gi individet frihet til å være undrende og kritisk. Sotozen Orden lar individet beholde sin frihet til å finne partnere, kjærlighet og samliv med den de selv ønsker, på tvers av kultur og religion, men innenfor norsk lovgivning om samliv og ektepakt, jf. Artikkel 16.

Artikkel 13.
1. Enhver har rett til å bevege seg fritt og til fritt å velge oppholds-sted innenfor en stats grenser.

2. Enhver har rett til å forlate et hvilket som helst land innbefattet sitt eget og til å vende tilbake til sitt land.

Som medlem av Sotozen Orden er ethvert individ fri til å delta i religiøse møter, feiringer og høytider, innenfor som utenfor våre egne tempeler. Videre kan et medlem av Ordenen fritt forlate den for så å vende tilbake om man ønsker det.

Buddha sendte seksti munker ut for å spre renhetens lære. I Rådyrparken i Isipatana var de ved å avslutte stilledagene. Buddha talte til de seksti munkene som var samlet og sa:For slik som jeg er fri, munker, fra alle bånd, både guddommelige og menneskelige, slik er også dere fri fra alle bånd, både guddommelige og menneskelige. Gå så ut og før et rent liv, til fordel for mange mennesker, som fremmer lykke for mange mennesker, med medfølelse med denne verden, for det gode, det berikende, for guder som for mennesker. Gå så ut, ikke alene, men forkynn sammen den praktfulle læren som fra begynnelse til slutt er uforlignelig. Forkynn et liv av fullkommen renhet. Det finnes dem som er evig slave av sitt begjær, og om de ikke får høre sannhetens lære, vil de aldri finne sinnets fred og frelsen, men se at der er de som læren vil erkjenne. Slik som dere munker nå går ut, går så også jeg, til Uruvela i Senani for å undervise alle mennesker i den sanne lære.Med disse ord oppfordret den høyst ærverdige, alle munkene til å gå ut til alle kanter av verden.

Artikkel 14.
1. Enhver har rett til i andre land å søke, og ta imot asyl mot forfølgelse.

2. Denne rett kan ikke påberopes ved rettsforfølgelse som har reelt grunnlag i upolitiske forbrytelser eller handlinger som strider mot De Forente Nasjoners formål og prinsipper.

Vårt land er vårt land fordi det er her vi bor. Vårt land Norge forvaltes av alle som bor eller har sitt virke her. Vi har alle en plikt til å verne om vårt land og våre ressurser, og leve med hverandre i fredsommelighet. Å leve i denne velstand forplikter, enten man er født her eller flyttet hit. Vi alle har som borgerplikt å hjelpe de som blir forfulgt og de som er på flukt fra krig. Dhammapada v. 331: Det er vidunderlig å ha venner som hjelper til når det trengs. Det er vidunderlig å være tilfreds med det man har. Det er vidunderlig å vite at man har gjort gode ting, når livet går mot slutten. Det er vidunderlig å bli fri fra all lidelse.

Artikkel 15.
1. Enhver har rett til et statsborgerskap.

2. Ingen skal vilkårlig berøves sitt statsborgerskap eller nektes retten til å forandre det.

Dharma lærer oss at alle mennesker har verdi og kan bli en opplyst slik som Shakyamuni Buddha. Ethvert menneske skal derfor behandles som en borger av en stat, uavhengig av kunnskap eller evne. Selv om Shakyamuni Buddha var født i India, er verken Buddha eller Dharma bundet av eller knyttet til landets grenser. Dharma ble tidlig spredt til store deler av Asia og siden i Vesten. Dette misjonsarbeidet hadde ikke til hensikt å erobre landområder eller spre bud om India, indisk kultur eller indere som et opphøyet folkeslag. Det var derimot Buddha og hans lære som ble sett på som en opphøyet, uforlignelig og sann lære. Dharma betraktes som en universell lov, uavhengig av tid og sted, kultur, språk eller hudfarge.

Artikkel 16.
1. Voksne menn og kvinner har rett til å gifte seg og stifte familie uten noen begrensning som skyldes rase, nasjonalitet eller religion. De har krav på like rettigheter ved inngåelse av ekteskapet, under ekteskapet og ved dets oppløsning.

2. Ekteskap må bare inngås etter fritt og fullt samtykke av de vordende ektefeller.

3. Familien er den naturlige og grunnleggende enhet i samfunnet og har krav på samfunnets og statens beskyttelse.

I henhold til norsk lov ekteskapsloven § 12 skal munker og nonner av den norske Sotozen Orden med vigselsmyndighet, knyttet til et gitt distrikt eller med hele landet som tjenestedistrikt, til enhver tid følge gjeldende lovverk knyttet til vigsel.

Fra 1. oktober 2004 skal folkeregistret prøve ekteskapsvilkår (vurdere om brudefolket, etter loven, kan inngå ekteskap, et virke som tidligere var underlagt presten/vigsler). Når folkeregisteret har gjennomført prøvingen utstedes en prøvingsattest/melding om vigsel som brudefolket tar med seg til vigselen. Munk eller nonne med vigselsmyndighet signerer og stempler, før kopi sendes folkeregisteret. Originalen oppbevares i Ordenens vigselprotokoll.

Likekjønnet ekteskap er en betegnelse på en ekteskapslovgivning som gir også to av samme kjønn muligheten til å inngå ekteskap. Endringene som trådte i kraft fra 1. januar 2009 gav likekjønnede par rett til å gifte seg etter samme lov som par av ulike kjønn. Dessuten fikk likekjønnede par samme rett som ulikekjønnede til å bli regnet som potensielle adopsjonsforeldre. For kvinnepar der den ene eller begge blir befruktet ved hjelp av donorsæd (f.eks. ved hjelp av inseminasjon), søkte en likestilling med ulikekjønnede par, ved at begge blir regnet som foreldre. Sotozen Orden diskriminerer ikke mellom heterofile og homofile der ordenens vigselsliturgi har vært kjønnsnøytral fra før loven om likekjønnet ekteskapslov trådde i kraft i Norge. Ordenen støtter likeså loven som gir likekjønnede par samme rett som ulikekjønnede til å bli regnet som potensielle adopsjonsforeldre. Det samme gjelder for kvinnepar der den ene eller begge blir befruktet ved hjelp av donorsæd (f.eks. ved hjelp av inseminasjon), og at begge blir regnet som foreldre.

Artikkel 17.
1. Enhver har rett til å eie eiendom alene eller sammen med andre.

2. Ingen må vilkårlig fratas sin eiendom.

I Sotozen Orden finnes ingen regler for hva eller hvor mye den enkelte kan eie. Dhammapada vers 355: Rikdom ødelegger den uforstandige, men ikke den som søker et opplyst sinn. Den uforstandige som av grådighet vil eie mer, ødelegger både seg selv og andre.

Artikkel 18.
Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.

Ved inn- og utmelding av trossamfunn kan enhver over 15 år, jf. norsk lov, selv bestemmes sin tilhørighet i et tros- eller livssynssamfunn. Barn under 15 år følger som regel automatisk trossamfunnet mor tilhører, men kan ved foresattes underskrift stå som registrert medlem av et annet trossamfunn.

Artikkel 19.
Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelses-middel og uten hensyn til landegrenser.

Selv om Sotozen Ordenen i sine artikler har en troslære, har Ordenens medlemmer frihet til å tilslutte seg disse helt eller delvis, eller gjøre seg opp sin egen mening. Shakyamuni Buddha oppfordret alle til å være kritisk til hans lære. I Jnanasara samuccaya sier Buddha: Ikke ta mine ord for sannhet, ikke tro på mine ord kun fordi jeg har sagt dem. Som den vise tester gullet ved å smelte det og kutte det, slik skal du tro på meg etter å ha undersøkt mine ord, og sett at det er godt og nyttig i ditt liv.

Artikkel 20.
1. Enhver har rett til fritt å delta i fredelige møter og organisasjoner.

2. Ingen må tvinges til å tilhøre en organisasjon.

Fra fylte 15 år kan man, jf. norsk lov, fritt melde seg ut og inn av religiøse organisasjoner. Før fylte 15 år behøves foresattes signatur ved endring av medlemskap i et tros- eller livssynssamfunn. Før fylte 15 år tilhører barnet automatisk det samme tros- eller livssynssamfunn som mor.

Artikkel 21.
1. Enhver har rett til å ta del i sitt lands styre, direkte eller gjennom fritt valgte representanter.

2. Enhver har rett til lik adgang til offentlig tjeneste i sitt land.

3. Folkets vilje skal være grunnlaget for offentlig myndighet. Denne vilje skal komme til uttrykk gjennom periodiske og reelle valg med allmenn og lik stemmerett og med hemmelig avstemning eller likeverdig, fri stemmemåte.

Sotozen Orden legger ingen føringer for den enkelte medlems medlemskap i politikk eller politiske partier. Ordenen har ingen tro på religiøse partier. Styremedlemmer i den norske Sotozen Buddhist Orden velges blant Ordenens medlemmer og i tråd med alminnelig praksis for demokratisk virksomhet. Styreleder velges av styret som består av både kvinner og menn, lekfolk og medlemmer av Den hellige freds kollegium. Styrets representanter er fri til å trekke seg fra sitt verv på egen begjæring. Ordenens medlemmer eller medlemmer av styret har ingen mandat i forhold til Den hellige freds kollegium. Kollegiet som består av ordenens munker og nonner, anmodes om å avstå fra verv i partipolitiske organisasjoner. Dette har sin sammenheng med ønsket om at munker og nonner skal bruke sin tid på studier, praktisering og formidling av Buddhas lære.

Artikkel 22.
Enhver har som medlem av samfunnet rett til sosial trygghet og har krav på at de økonomiske, sosiale og kulturelle goder som er uunnværlige for hans verdighet og den frie utvikling av hans personlighet, blir skaffet til veie gjennom nasjonale tiltak og internasjonalt samarbeid i samsvar med hver enkelt stats organisasjon, og ressurser.

Shakyamuni Buddha ga råd til konger og regenter om å gi folket tilgang til vann og land slik at de kunne dyrke jorda, holde husdyr og livnære seg. Dette ville gjøre folket glade i deres konge og føre til stabilitet og produktivitet i landet. At noen ble fratatt denne økonomiske og sosiale tryggheten ville bare føre til strid, tyveri og vold. Sotozen Orden gir sin tilslutning til et samfunn som styres av folket og for folket. Et samfunn der innovasjon og verdiskapning bidrar til den enkeltes velferd så vel som til fellesskapets. Et inkluderende samfunn som rommer alle og som lar seg berike av mangfoldets ulikheter. Medlemmer av landets kongehus, eller et presidentskap, skal ha frihet til selv å velge tros- eller livssyn, men i sitt virke være for hele det flerreligiøse norske folk.

Artikkel 23.
1.Enhver har rett til arbeid, til fritt valg av yrke, til rettferdige og gode arbeidsforhold og til beskyttelse mot arbeidsløshet.

2. Enhver har uten diskriminering rett til lik betaling for likt arbeid.

3. Enhver som arbeider har rett til en rettferdig og god betaling som sikrer hans familie og ham selv en menneskeverdig tilværelse, og som om nødvendig blir utfylt ved annen sosial beskyttelse.

4. Enhver har rett til å danne og gå inn i fagforeninger for å beskytte sine interesser.

Selv om enhver har rett til fritt valg av yrke oppfordres man, etter buddhistiske verdier, å tenke grundig igjennom yrkesvalg og arbeid som befatter seg, direkte eller indirekte, med salg eller produksjon av, eksempelvis våpen, deler til våpen eller ammunisjon, som har det ene formål å ta andre menneskers liv.

Artikkel 24.
Enhver har rett til hvile og fritid, herunder rimelig begrensning av arbeidstiden og regelmessige ferier med lønn.

Norsk lov gir arbeidstakere (som ikke tilhører den norske kirke) to religiøse fridager med lønn per år. Sotozen Orden er for likhet med offentlige, religiøse høytidsdager som inkluderer alle tros- og livssynssamfunn. Det skal ikke bare være offentlige fridager kun knyttet til en trosretning, men alle religioner skal inkluderes og markeres med en helligdag. I sum blir det samlede antall fridager det samme.

I følge Sotozen Ordenens klosterpraksis holdes sam-pachi (3-8-dager) dvs. den 3. 8.13.18.23.28. og 31. i hver måned. På disse dagene gis munker og nonner fire timer fri om ettermiddagen, og får forlate klosteret for nødvendige ærend eller hvile. Dagen etter sam-pachi kalles shi-ku-nichi (4-9-dager). På disse dagene er det ingen zazen (morgenmeditasjon), og munker og nonner kan hvile en time ekstra.

Artikkel 25.
1. Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet, enkestand, alderdom eller annen mangel på eksistensmuligheter, som skyldes forhold han ikke er herre over.

2. Mødre og barn har rett til spesiell omsorg og hjelp. Alle barn skal ha samme sosiale beskyttelse enten de er født i, eller utenfor ekteskap.

Buddhas lære fremholder kjærlig omsorg for alle levende som en grunnleggende verdi. Buddhismen skiller ikke mellom barn født i eller utenfor ekteskap. Buddha viste den samme kjærlighet og omsorg for et forlatt barn, som sin egen sønn Rahula.

Artikkel 26.
1. Enhver har rett til undervisning. Undervisningen skal være gratis, i det minste på de elementære og grunnleggende trinn. Elementær undervisning skal være obligatorisk. Alle skal ha adgang til yrkesopplæring, og det skal være lik adgang for alle til høyere undervisning på grunnlag av kvalifikasjoner.

2. Undervisningen skal ta sikte på å utvikle den menneskelige personlighet og styrke respekten for Menneskerettighetene, og de grunnleggende friheter. Den skal fremme forståelse, toleranse og vennskap mellom alle nasjoner og rasegrupper eller religiøse grupper og skal støtte De Forente Nasjoners arbeid for å opprettholde fred.

3. Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få. Skolen er en arena for alle. Den skal samle og forene barn og ungdom for utvikling og læring i et godt, trygt og forutsigbart læringsmiljø.

Skolen: Skolen skal legge til rette for undervisning i religion og livssyn på alle klassetrinn. Skolen skal ikke favorisere én tro eller ett livssyn fremfor andre, selv om et flertall av elevene tilhører ett tros- eller livssynssamfunn. Skolen, som i dag har elever fra et mangfold av kulturer, tradisjoner, tro og livssyn, skal vise dette ved å markere høytider og merkedager i alle tros- og livssynssamfunn som er representert. Elevene skal medvirke til arrangementene og stolt informere og demonstrere de ulike tradisjonene til medelever og lærere. Skolens undervisning skal baseres på formidling av kunnskaper og opplevelser. Undervisningen skal ikke inneholde elementer av forkynning eller religionsutøvelse som kan være i strid med den enkelte elevs rett og frihet til å velge tro eller livssyn. Skolen skal legge til rette for ulike arrangement i forbindelse med årsavslutning. På årets siste skoledag skal vi takke hverandre for året som gikk og gi hverandre gode ønsker for det nye året. Etter skoletid skal elevene få mulighet til å delta i religiøse markeringer, slik mange har tradisjon for. Ingen skal tvinges til, i skoletiden, på årets siste skoledag å forsamles i et forsamlingshus tilhørende en spesiell religion eller livssyn.

Læreren: Læreren, som alle andre, har frihet til å velge sitt eget tros- eller livssyn. Lærerens personlige overbevisning skal ikke formidles på en slik måte at andre tros- eller livssynsretninger blir oppfattet som mindreverdige. Læreren skal sette seg inn i og følge den oppsatte læreplanen. Læreplanen skal ta hensyn til religions- og livssynsmangfoldet, og gi elevene kunnskap om og innsikt i de ulike tradisjoner. Læreren skal ikke bruke bønn(er) eller sang(er) kun fra sitt eget tros- eller livssynssamfunn som regelmessige markeringer ved for eksempel måltider eller spesielle tider i skoleåret. Dersom læreren sammen med elevene ønsker slike markeringer, skal alle tros- eller livssynssamfunn tas med. Læreren skal ikke invitere representanter fra bare ett tros- eller livssynssamfunn til å snakke for klassen, uten at det er enighet om dette i klassen. Tros- eller livssynssamfunn skal ikke kunne bruke skolens område for egen misjonsvirksomhet.

Eleven: Eleven, som alle andre, har frihet til å holde på, eller konvertere til, et annet tros- eller livssyn. Eleven kan ikke velge bort undervisning de ikke ønsker i religion eller livssyn. Eleven kan ikke velge bort deltakelse på ekskursjon / skolebesøk der klassen har bestemt å besøke ulike gudshus eller tempeler osv. Skolebesøk der poenget er å knytte teori til praksis gjennom opplevelser er en viktig del av undervisningen.

Foreldre eller foresatte: Foreldre, som alle andre, har frihet til å velge sin egen tro eller livssyn. Foreldre kan ikke ta sine barn eller ungdommer ut av undervisning, eller søke fritak fra undervisning i tros- eller livssyn de ikke ønsker. Foreldre har rett til å søke sine barn eller ungdom fri for to religiøse høytidsfeiringer per år (dersom de ikke står tilsluttet Den norske kirke). Foreldre har rett til å påvirke undervisningen i skolen gjennom organer som foreldreutvalg osv.

Artikkel 27.
1. Enhver har rett til fritt å delta i samfunnets kulturelle liv, til å nyte kunst og til å få del i den vitenskaplige fremgang, og dens goder.

2. Enhver har rett til beskyttelse av de åndelige og materielle interesser som er et resultat av ethvert vitenskapelig, litterært eller kunstnerisk verk som han har skapt.

Sotozen Orden legger ingen artikkel til hinder for at den enkelte skal få delta i det sosiale fellesskap de måtte ønske. Ordenen oppfordrer til å søke kunnskap og opplevelser som beriker, og som bidrar til individets utvikling og vekst. Det legges ingen artikkel til hinder for å benytte den vitenskap som bidrar til å helbrede sykdom og forlenge liv, der det er naturlig og ønskelig, slik som blodoverføring og organdonasjon.

Artikkel 28.
Enhver har krav på en sosial og internasjonal orden som fullt ut kan virkeliggjøre de rettigheter og friheter, som er nevnt i denne erklæring.

Buddha var opptatt av lykke og velferd for hele menneskeheten. Med Dharma viste Buddha et sentralt element i etablering av en sosial og internasjonal orden. Den edle åttedelte vei: Rett syn, rett tanke, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Buddha mente at disse, sammen med velvilje og menneskekjærlighet, er sentralt i å skape et godt samfunn. Han presiserte at som samfunnsborger med rettigheter følger også plikter. I vår buddhistiske historie er det riktig å si at sosial velferd og helsetjenester startet med Shakyamuni Buddha. Det er en fortelling om Buddha og Ananda som pleiet en syk munk. Siden den syke munken ikke tjente andre, var det heller ingen som tjente ham. Da Buddha og Ananda inspiserte et kloster, fant de den syke munken som lå forlatt i et møkkete værelse. Ananda ble sendt av sted etter vann, og mens Buddha helte vann over den syke munken vasket Ananda hans kropp.De la så den syke forsiktig på en benk. Buddha samlet munkene og sa til dem: Dere har ingen far og mor som kan trøste og pleie dere, og om ikke dere skulle pleie hverandre, hvem skulle ellers gjøre det? For dette sier jeg dere, den av dere som i sannhet tjener meg, tjener de som er rammet av sykdom.

Artikkel 29.
1. Enhver har plikter overfor samfunnet som alene gjør den frie og fulle utvikling av hans personlighet mulig.

2. Under utøvelsen av sine rettigheter og friheter skal enhver bare være undergitt slike begrensninger som er fastsatt i lov utelukkende i formål å sikre den nødvendige anerkjennelse av og respekt for andres rettigheter og friheter, og de krav som moralen, den offentlige orden og den alminnelige velferd i et demokratisk samfunn, med rette stiller.

3. Disse rettigheter og friheter må ikke i noe tilfelle utøves i strid med De Forente Nasjoners formål og prinsipper.

Dhammapada vers 109: Virkelig velsignet er han som ærer de som æres bør. Når Buddha ble spurt om hvordan å leve et langt liv, svarte han: Ved å respektere og ære de eldre, og de som er vise og rettskafne, lever man ikke bare lenger, men oppnår skjønnhet, lykke og styrke.

Artikkel 30.
Intet i denne erklæring skal tolkes slik at det gir noen stat, gruppe eller person rett til å ta del i noen virksomhet eller foreta noen handling som tar sikte på å ødelegge noen av de rettigheter og friheter som er nevnt i Erklæringen.

Som buddhister, sammen med mennesker fra alle verdenshjørner og fra alle tros- og livssynssamfunn, har vi med dette et inderlig håp og et ønske om å oppfylle de ovennevnt artikler.

Telefon Ordenskontoret: 38 62 60 38 • Mobil: 908 58 838 • Postboks 794 - 4666 Kristiansand • Org.nr. 987 918 284