Den Norske Sotozen Buddhistorden

Buddhismen på timeplanen

Jeg ble spurt om å skrive en artikkel i tidsskrift for religionlærerforeningen. Det ville jeg selvsagt og kanskje er det av interesse for andre enn lærere. Her kommer innlegget:

Kjære alle dere viktige religionsfaglærere
Aller først har jeg lyst til å si hvor ufattelig viktig jeg mener det er med en læreplan som avspeiler vårt religions- og livssynsmangfold. Kunnskap, dialog og toleranse er i vår tid viktigere enn noen sinne. Buddhas lære og buddhismen som religion blir ofte omtalt som tolerant, noen sågar kritiserer den for å være så tolerant at det går over i likegyldighet. Buddhistene (munkene) liksom bare "sitter der" og tenker kun på sin egen oppvåkning. Om noe sant skal sies om buddhistene så er det at de langt ifra er noen homogen gruppe verken i praksis eller tolkning av Buddhas lære.

I hele spekteret fra erkekonservative til ultramoderne buddhistiske grupper leses skriften med ulike kulturelle briller, tolkes og tilpasses. Det som det er lite uenighet om er beretningene om Buddha og læren som vi finner i de kanoniske pali og sanskrittekstene.

Hva gjelder de kulturelle og ideologiske forskjeller så ser vi store ulikheter tradisjonene imellom. I noen tradisjoner er ikke likestillingen kommet særlig langt og hvor de buddhistiske nonnene ikke har samme status og funksjon som munkene.
Som vi skjønner er det buddhistiske landskapet ikke enkelt og få oversikt over, men som pedagoger og kunnskapsformidlere er det noen ting vi kan huske på og som gjør arbeidet noe lettere for oss selv og oppgavene lettere for elevene. Generaliseringen som vi kan lese i noen læreverk som for eksempel at: "munker kan bare eie sju ting, munker kan bare gjøre det ene og nonner kan bare gjøre det andre, at de er vegetarianere, er avholds og sølibatære" uten å referere til den tradisjonen de måtte tilhøre, må unngås. Kjenner vi ikke de ulike tradisjonenes særegenhet så holder det å påpeke at buddhistiske kulturer og buddhister er forskjellige. Buddhas lære og buddhistisk kultur må heller ikke blandes. Hvorvidt buddhistene sitter på stol eller gulv, spiser med pinner eller fingre, handler om kultur og må forståes adskilt fra læren.

Sotozen orden - en japansk tradisjon har slått rot i Norge
Buddhismen kom til Japan via Korea i 552 evt. I dag finnes mange ulike ordener. Ordenen som jeg tilhører, og som ble etablert tidlig på 1200-tallet av zenmester Eihei Dogen, forvalter 36 klostre, 16000 templer, ett universitet og har mellom 40 og 50.000 prester. Kan legge til at vi også har 4700 registrerte lovsangkor. I vår orden barberer både munkene og nonnene sitt hode og vi bærer de samme gevanter. Våre oppgaver, plikter og tjenestene er de samme, vi går den samme skolen og mange blir prester og inntar et embete som abbed eller abbedisse. Det har selvsagt ikke alltid vært slik. For eksempel opphørte sølibatet i 1872 og siden den gang har vi giftet oss og fått barn om vi ønsket det. Buddha var for øvrig gift med Yasodhara og sammen hadde de sønnen Rahula.

Nå har vi vært i Norge i 15 år. Et stort arbeid er gjort og målet er at alle ting og hele vår liturgi skal være på norsk. Noen synes kanskje det er merkelig at vi f.eks. bruker begrepet "prest" om de som har tatt klosterskolen og fullført profesjonsstudiet. Det er fordi vi utfører prestelige tjenester. Jeg kan love deg at vi også bruker norske ord som «alter» og «røkelse».
Mye mer om vår orden finnes i vår Observans. Den er på 250 sider og kan lastes ned gratis på vår hjemmeside. Ordet observans kommer fra latin observo og betyr å overholde og refererer bl.a. til ordensreglene i et kloster. Observans gir en orientering om oppbygning, regler, praksis, tjenester, troslære osv. Der redegjør vi også for buddhistisk etikk og filosofi. Sist i boken har jeg også plassert Buddhas lære i de 30 artiklene som utgjør Verdenserklæringen om menneskerettighetene. Det plasserer Buddhas lære, ikke bare i nærhetsetikken og pliktetikken, men også i humanismen.

Om buddhistisk tro og bønn
Det hender jeg får spørsmål om hva buddhister egentlig tror på. Omtrent som om det er en overraskelse at vi tror på noe, eller at det i det hele tatt finnes en troslære. For ikke finnes det bare ѐn troslære. De respektive tradisjoner eller ordener utformer sin egen med trosbegreper knyttet til eget språk og kultur. Forholdet til "bønn" er det ulike syn på innen buddhismen. Fra pragmatiske Hinayana-tradisjoner som forholder seg til at Herren Buddha er død og ikke kan påkalles gjennom bønn, til dypt religiøse Mahayana-tradisjoner som retter bønnen til Buddha og de mange helgener.

Utfordringer i undervisningen.
Jeg kunne ønske at læreverkene for grunnskolen og VGS tegnet et mer sammenhengende bilde av Buddhas liv og lære. Det må selvsagt foretas et utvalg, men når vi tar bort siden med oppgaver og alle de fine bildene blir det dessverre ikke mye plass igjen til tekst. Kanskje skyldes dette at lærebokforfatterne ikke vet nok om materialet og gjør nye klipp og lim i det som finnes fra før. Ingen av lærebøkene jeg har lest forteller f.eks. hvorfor munker og nonner barberer sitt hode, men det forteller jeg gjerne. Fire grunner til dette; 1) som et symbol på tilhørighet 2) renslighet 3) frigjøring fra forfengelighet og 4) som symbol på fødsel, en ny begynnelse. Og om du lurer på hvor ofte det barberes så er det på 4 og 9-dager, altså den 4. 9. 14. 19. osv.

Jeg har de siste ti årene blitt invitert til mange VG3-klasser, noe som har vært lærerikt på begge sider av kateteret. Det er ikke rart at mange lærere og elever synes buddhismen vanskelig å få tak på når det i pensum legges stor vekt på spørsmål knyttet til buddhisters liv etter døden, de ubegripelige Koan i japansk zen-buddhisme, samsara og hva vi blir i det neste livet, for å nevne noen få. Dette er interessante, men vanskelige spørsmål og som hver orden eller tradisjon definerer etter egen tolkning og forståelse. Skal vi lære noe fra japansk zen-buddhisme kunne vi studert de berømte ordene til Eihei Dogen (1200-1253) og grunnlegger av Sotozen orden:

«Å studere zen-buddhisme er å studere seg selv, å studere seg selv er å sette seg selv til side,
å sette seg selv til side er å bli opplyst av alle ting. Ved opplysning av alle ting opphører grensene som skiller kropp og sinn i oss selv og med alle andre».

Så er det jo litt skuffende for buddhistpresten at nesten ingen kjenner navnet på Buddhas foreldre eller hans tante, sistnevnte en sterk og forstandig kvinne som er sentral i et buddhistisk likeverds- perspektiv. Jeg blir også overrasket når jeg i VG3 får spørsmål om hvorfor Buddha æres. Burde ikke elevene vite litt om det etter så mange år med buddhisme? Her er noen eksempler fra vår sotoiske troslære. Først en enkel huskeregle:

Buddha var født i Kapilavatsu, opplyst i Magadha, underviste i Varanasi, steg inn i parinirvana i (døde i) Kusinagara.

Om noen skulle være usikker så er her noen årsaker til at vi ærer Herren Buddha.
- Fordi da gudene anmodet den kommende buddha om å stige ned fra himmelen og la seg gjenføde som et menneske for å finne en vei ut av den lidelsen, gjorde han således.
- Fordi han forsaket kongetronen og et liv i luksus for å finne en vei slik at han kunne lede alle mennesker til visdom og tilfredshet.
- Fordi at selv da ondskapen forstod at den kommende Buddha var nær ved å bli opplyst og lokket ham med all verdens rikdom, eller forsøkte å ryste ham med sin hær av ondskapens soldater, satt han klippefast og lot seg hverken friste eller bevege.
- Fordi da han våknet og ble en Buddha brukte han resten av sitt liv til å hjelpe andre til oppvåkning.
- Fordi det er vanskelig å bli gjenfødt som et menneske, enda vanskeligere å bli en opplyst.

I boken: "50 fortellinger om Buddha – Med to av Buddhas taler, den første og den siste" presenterer jeg en tidslinje. I de to talene: "Talen i Benares og Buddhas siste tale" oppsummeres Buddhas lære på et lettfattelig vis, samtidig som vi blir kjent med sentrale personer og historiske steder. Læreplanen nevner også buddhistisk musikk. I vår orden har vi lang tradisjon for lovsang. Ett av de mange korene finnes i vårt tempel i Kristiansand. I fjor publiserte vi en lovsangbok med cd hvor vi presenterer ti sanger med notasjon og forklaringer til tekstene. Sangene er selvsagt på norsk og blir benyttet ved ulike anledninger. Tre av sangene forteller historiene knyttet til Buddhas fødsel, opplysning og død.

Å være buddhist i Norge
I dag er Norge også et buddhistisk land og for det aller meste blir jeg møtt med positivitet og nysgjerrighet. Det hender selvsagt at noen ytrer seg på våre nettsider med både svært upassende karakteristikker og misjon for egen kristen tradisjon. Unge mennesker derimot ser på religionsmangfoldet med andre briller, noe jeg er overbevist skyldes den norske skolemodellen hvor elevene deler hverandres tro og livssyn i et læringsmiljø hvor inkludering, respekt og toleranse er overordnede idealer.
Håper denne beskjedne artikkelen har vært litt nyttig og kanskje kan Den norske sotozen buddhistorden være en av flere kilder som er relevante i undervisningen. www.sotozen.no

Vennlig hilsen Såzen Larsen
Adjunkt og spesialpedagog ved Kristiansand Katedralskole Gimle og buddhistprest.

Telefon Ordenskontoret: 38 62 60 38 • Mobil: 908 58 838 • Postboks 794 - 4666 Kristiansand • Org.nr. 987 918 284