Den Norske Sotozen Buddhistorden

Vest og øst møtes om etiske spørsmål

Mange tenker kanskje at buddhismen er for eksotisk eller for asiatisk til at den kan bli en del av vestlig tenkning og levestil. Er det slik? Historisk må vi helt tilbake til hedendommen i Norge, altså såkalt førkristen tro, for å finne en religion som muligens ikke har kommet østfra. Kristendommen, jødedommen, Islam, Hinduisme og Buddhisme er alle kulturer, tradisjoner og språk som var mer eller mindre fremmed fra vår egen. Vi hører stadig noen som hevder at vi har nok med en religion i landet, altså kristendommen, og kanskje var det representanter for den norrøne religionen som i sin tid mente nøyaktig det samme. Men verden vil det ikke slik og i dag er vi flerkulturelle og flerreligiøse.

Spørsmålet i dette lille innlegget er om det egentlig er noen motsetning mellom buddhistisk tenkning og nordmenn av vår tid. En tysk filosof som har vært pensum på våre universiteter i lang tid er Immanuel Kant (1724-1804). Hans maksime «Det kategoriske imperativ» hevder at man bør handle slik at begrunnelsen for handlingen skal kunne gjøres til en allmenngyldig lov. Altså, slik du gjør gode ting mot andre, forventes det at andre gjør mot deg. For Kant innebærer dette det øverste prinsipp for moralen og for den praktiske fornuft. Kants tenkning plasseres i både pliktetikken og i sinnelagsetikken. Det gjør også en av Østens filosofer, Shakyamuni Buddha som nok ville vært enig i Kants maksime. 

I Samyutta Nikaya v. 353 gir Buddha oss Den gylne regel: “For det som ikke er godt og som ikke behager meg, må også gjelde for andre. Hvordan kan jeg da gjøre det mot min neste?»
Med andre ord blir denne regel det Kant kaller moralens øverste prinsipp. Buddha fortsetter med råd om hva vi skal passe på for å oppfylle denne loven. I Dhammapada finner vi disse tre versene:
Vers 133 - Ikke tal i krenkende ord, for slike ord kan du fort få tilbake. Ondsinnet tale fører lidelse med seg, gjengjeldelse er unngåelig.
Vers 185 - Å la være å skade eller fornærme noen, å overholde den grunnleggende moralske norm.
Vers 234 - Den vise vokter dine handlinger, han vokter sine ord som han vokter sine tanker. Se at den som kalles vis, i sannhet er herre over kropp og sinn.
I Shikshasamuccaya presenterer Buddha den medfølende lov: - Smerte og engstelse ønsker jeg selv ikke å ha. Andre mennesker må jo føle som jeg gjør. Men hvorfor tenker jeg da på meg selv, uten å bry meg om den andres behov?
Kant kunne ha diskutert filosofi med indiske braminer og Buddha kunne tatt plass rundt samme bord som norske prester og intellektuelle. Så spiller det kanskje mindre rolle hvor vi henter visdom fra eller hva slags praksis og tro vi velger for livene våre. Om Jakob mente at all god gave og fullkommen gave kommer ovenfra, kan andre mene at den kommer verken ovenfra, fra øst eller vest, men innenfra. Alt vel!

Telefon Ordenskontoret: 38 62 60 38 • Mobil: 908 58 838 • Postboks 794 - 4666 Kristiansand • Org.nr. 987 918 284