Den Norske Sotozen Buddhistorden

Dialogarbeidet de neste ti årene

Fredag 18. november tok broder Kandå og undertegnede turen til Grosås senter i anledning omorganisering av Forum for tro og livssyn i Kristiansand. Vi to representerer styret og ledergruppen i forumet. På et ekstraordinært årsmøte ble nye vedtekter godkjent og ny styreleder Imam Akmal Ali valgt.
Jeg var spurt av forumets daglig leder om å innlede til temaet: Nøytralitet og tilhørighet, og hvor spørsmålet lyder: Bør vi bruke «nøytrale» lokaler, symboler ol. i våre åpne arrangementer? Eller kan vi ved å benytte hverandres egnede lokaler også på den måten vise at vi tolererer, respekterer og gir rom for et mangfold og hverandres / andres ståsted?
Kjære dialogvenner. På min arbeidsplass KKG er Norskfaget i år et såkalt felles satsningsområde, og med mine 24 år i skolen vil denne lille innledningen vil bære preg av det. 

Først litt om overskriften. For meg så fremstår disse to begrepene «nøytralitet og tilhørighet» litt på samme vis som siamesiske tvillinger er avhengig av hverandres organer. Har man valgt en nøytral tilhørighet så har man først tenkt (formodentlig) og så valgt å tilhøre enten de som kan betraktes som: passiv, doven, kald, objektiv, sløv eller uvirksom for å nevne noen synonymer. Eller man kan tilhøre den motsatte gruppen beskrevet med antonymer som: Involvert, engasjert, begeistret, frelst, utålmodig og interessert, for å ta et lite utvalg. 

Begrepet «Nøytral» er med andre ord, i sammenheng med dagens tema, noe problematisk fordi begrepet gir oss for lite informasjon. Nøytral må ikke forveksles med «likegyldig» nettopp fordi mann kan ha tenk seg grundig om, men ikke klart å bestemme seg for det ene eller det andre. Likegyldighet derimot står beskrevet som: «skjødesløshet, ubarmhjertighet og apati, og det er som vi vet noe helt annet.

En liten digresjon: Når det gjelder våre felles kapeller, som etter forskriftene skal være såkalt «nøytrale» så tenker jeg at ordet «nøytral» bør leses og kanskje til og med erstattes med ordet «Verdig». Å utvise verdighet er ikke noe annet enn å respekteres menneskers lovfestede rett og siste ønske. Om det betyr en rullering av symboler i et kapell, så må da vel det i Norge 2017 være en ukomplisert sak. Men det viser seg noen steder altså å være svært problematisk og det er etter min oppfatning det motsatte, altså: uverdig, usømmelig, krenkende og det er ynkelig.

Tilbake til spørsmålet om våre åpne arrangementer skal skje i nøytrale, symbolfrie lokaliteter eller rund omkring i våre respektive hus. Ja takk begge deler. Akkurat som skolen, har FTL ikke bare en formidlerrolle, men også en oppdragerrolle. FTL har en enestående anledning til å legge til rette for at folk som ellers aldri ville satt sine bein i et tempel eller en moske, en glimrende mulighet for nye opplevelser og oppdagelser. Vårt arbeid er å bygge ekte broer og ikke papirbroer. Og så blir vi kanskje aller best kjent med folk når vi besøker de der de holder hus.
Så mitt svar på spørsmålet om våre åpne arrangementer bør legges til våre respektive hus er «ja» fordi det er verdig og fordi det handler om verdier. Og «verdier» sakt med andre ord fra vår norske synonymordbok: betydninger, aktualiteter, friheter, ektheter, interesser og velsignelser.

Til sist benytter jeg anledningen til å takke for meg som leder av ledergruppen i denne perioden, jeg har tatt med meg mye glede og lærdom av de ti årene som ligger bak oss og har bare møtt fantastiske, kunnskapsrike og varme mennesker som vil hverandre og verden vel. Jeg ser frem til de ti neste.
Vennlig hilsen Såzen

Telefon Ordenskontoret: 38 62 60 38 • Mobil: 908 58 838 • Postboks 794 - 4666 Kristiansand • Org.nr. 987 918 284