Den Norske Sotozen Buddhistorden

Spørsmål fra en journalist:

«Hva skiller Sotozen fra vanlig buddhisme?»

Vi må bare innse at det ikke er noen enkel oppgave å få oversikt over et stort og komplisert buddhistisk landskap. Vi kan starte med å være enige om at begrepet «vanlig buddhisme» ikke benyttes noe sted. Det er fordi at «vanlig buddhisme» da måtte sees i motsetning eller kontrast til «uvanlig buddhisme», som også er et uvanlig begrep. For å være litt morsom endrer vi spørsmålsstillingen til – Hva er forskjellen på Sotozen og det som til sammen utgjør tusenvis av buddhistiske kulturer, samfunn, ordner og grupperinger? Modig er den som vil prøve seg på en kort besvarelse. Noen tenker at «vanlig buddhisme» er det som vi ser mest av, noe som er avhengig av øye som ser.

Kan vi si at Den norske sotozen buddhistorden er noe annet enn en Japansk zenbuddhistisk tradisjon som ankom dette landet i 2002 på et flyttelass? Kan vi påstå, at det «norske» ikke er noe annet enn det at vi befinner oss i Norge? De av oss med leselyst eller akademisk bakgrunn innen buddhistisk historie eller buddhologiske studier, kjenner godt begreper som «indisk buddhisme, «kinesisk buddhisme», japansk buddhisme» for å nevne noen.

Det kan hende at Sushi blir «norsk» når den tilberedes av laks fra norske elver, men buddhismen blir ikke norsk av å krysse en landegrense. Så vil det være opp til kommende generasjoners historikere og sosialantropologer å fortelle oss med akademisk penn, bygget på empirisk forskning, hva som er «norsk buddhisme».

Vi kan selvsagt ikke si at Buddhas lære endrer seg fordi den undervises på norsk i Norge og ikke på en eller annen indisk dialekt i India. Men vi kan være enig om at det finnes store forskjeller, både kulturelle og ideologiske, de buddhistiske landene eller kulturene imellom. Selv om det finnes store kontraster mellom norsk og japansk tradisjon, finner vi de store likhetene i for eksempel levestandard, prinsippet om likeverd, hvalfangsttradisjonen, demokrati som styreform etc.

Jeg personlig definerer meg som menneske først, dernest er jeg norsk! Rent juridisk er det passet mitt som forteller om jeg er norsk eller ei.

Etter å ha bodd 13 år i Japan mener jeg at forskjellen på Sotozen i Japan og Sotozen i Norge handler om tre ting: mennesker, kultur og tradisjon. Sotozen i Norge har blitt en del av norsk kultur og tradisjon, i hovedsak fordi vårt liturgiske språk er norsk, men også fordi vi som trossamfunn ikke skiller oss fra norske tradisjoner som å velsigne barn, utfører innvielse, konfirmasjon og vigsel, for å nevne noen.

En japansk munk som besøkte vårt tempel i Kristiansand uttalte: «Hadde jeg ikke vist annet, ville jeg trodd jeg var i Japan». Tempelets interiør, lukten av røkelse og ritenes form gjør at en japansk munk eller nonne vil føle en naturlig tilhørighet her. Det som først og fremst skiller oss som folkeslag er referanserammene. Etniske nordmenn som besøker vårt tempel for første gang har ofte lite eller ingenting å sammenligne med. Mange beskriver det som et vakkert og godt sted å være, uten å assosiere det de ser, luktene eller lydene med hverken asiatisk eller norsk.

De færreste av våre medlemmer, rundt i 17 av landets fylker, har vært i Japan eller føler et sterkt behov for å reise dit. De er altså ikke Sotozen-venner fordi de har en helt særegen interesse for japansk kultur og tradisjon, men kanskje fordi de ikke føler noen motsetning mellom det å være norsk, og vår zenbuddhistiske tradisjon.

Så kan vi spørre om det er navnet på organisasjonen eller hva vi faktisk gjør, som definerer oss? Ville vi blitt oppfattet annerledes og bedre om vi kalte oss – Den sotoiske ordenen i Norge? Muligens av noen få, men så hadde vi jo heller ikke tenkt å begrense oss til noen få.

Semantikk, begreper og personlige oppfatninger til side, det er påske i Norge og journalisten skal få et ordentlig svar på sitt spørsmål. Svaret på spørsmålet om hva som skiller Sotozen fra vanlig buddhisme er, at det vet vi dessverre ikke.

Vi vet hvor vi kommer fra, og vi vet hva vi her i Norge har gjort de siste 14 årene. Etter våre beste pedagogiske evner har vi laget en hjemmesiden. Blant annet i en 250 siders gratis bok har vi gjort rede for hvor vi står i sentrale spørsmål: Den norske sotozen buddhistordens ARTIKKEL -

I denne anledning tillater jeg meg å konkludere med følgende –
Det viktig er ikke å forklare hva som skiller oss fra andre, men å kunne redegjør for hvem vi er.

Første vers av lovsangen
Fredfull, fredfull

Fredfull, fredfull er Buddhas virke.
Med samlede hender ham til ære.
Alle like vi på denne jorden fødes,
og se, at sinnets ro gir hjertefred.

Alt vel!

Telefon Ordenskontoret: 38 62 60 38 • Mobil: 908 58 838 • Postboks 794 - 4666 Kristiansand • Org.nr. 987 918 284