Den Norske Sotozen Buddhistorden

80 personer på dialogmøte

Folkebiblioteket i Kristiansand 3. november, i regi av Domkirkens Teologikafe og Forum for Tro og Livssyn, Kristiansand.
Møteleder Ole Jørgen Sagedal
Innledning ved Dag Hareide, spesialrådgiver i Regnskogfondet.
I panelet satt:
Khalid Yasin Ahmed fra Muslimsk Union i Agder,
Bjarte Leer Helgesen fra Den norske kirke og
Såzen Lasen fra den norske sotozen buddhistorden.

Vi beklager ikke å kunne referere alle innleggene og dialogen som fant sted.

Som representant for buddhistene ble Såzen blitt spurt om å si noe om hvordan hans tro forplikter ham i spørsmålet om natur og miljø.

God kveld alle sammen.
La meg først takke for invitasjonen, det er en kritisk miljø-tid vi lever i, men det er også en spennende tid med mange engasjerte mange mennesker på tvers av kontinenter, tro og livssyn. Å sørge for at fremtidens mennesker og dyr har det godt, er noe vi alle sammen både kan og bør være med på.

I oktober i år gjorde Global Buddhist Climate Change Collective, en organisasjon som er representert med buddhistiske ledere i 15 land, en henvendelse til verdens ledere, om det de kaller «Miljøkrisen». For de som trodde buddhister er passive og likegyldige.

Ønsker du å lese henvendelsen, gå til:
http://gbccc.org/

Så, hvordan ser vi natur og miljø med buddhistiske briller (for eksempel slike som jeg har på meg i kveld) De er veldig spesielle og med disse så ser jeg mange ting....
Det første jeg ser er selvsagt Buddha... En prins og arvtaker til kongetronen i Kapilavatsu, som for over 2500 år siden våknet under et stort tre og ble en Buddha (det høres ut som om han hadde vært utpå en og sovna under et tre, men slik var det visst ikke).

Han trengte nytt tøy og mange av oss hadde nok gått rett hjem til pappa, som var konge, og bedt om å få sydd noe passende, men ikke Buddha. Han dro på søppelfyllinga eller kremasjonsområder og fant tøy som andre hadde kastet, klippet det opp, bleket det, farget det og sydde det sammen av 7 rader og 21 biter, og kalte det Kasaya, noe alla den kappen som vi munker og nonner bærer i dag.
Så blir det alvor, for jeg skal nevne 5 konkrete ting
som handler om natur og miljø sett med mine buddhistiske briller.

1. Gjenbruk er bra og i tråd med Buddhas lære.
Selv om ingen av oss i dag går i kapper med stoffer fra søppeldynger, handler det om å ta vare på det vi har. Bruk og bruk, før det gis bort eller resirkuleres og blir til noe annet, litt som en slags tingenes gjenfødelse.

2. Grådighet er ikke bra og noe vi bør og kan gjøre noe med. Vi skaper ufattelig lidelse og fattigdom når vi sloss og dreper hverandre over jordens ressurser.
Det var ikke bedre før, det bare foregikk i noe mindre skala.
Vi alle husker jo fortellingen om Buddha som talte om fred og forhindret krig mellom byene Kapila og Koliya!? Kort fortalt så ble det vannmangel i elven Rohini og folk var ved å gå til krig mot hverandre om retten til vannet. Buddha talte og meklet og et blodbad ble avverget.

[For dere lesere ]
Slik er det oss fortalt:
Mellom Kapilavatthu og Koliya renner Rohini-floden, som er den viktigste vannkilden til begge disse byene. Alle avlingene er avhengig av vann fra denne elven. En gang da avlingene var nær ved å tørke ut, gikk bøndene fra begge byer til elven for å hente vann. Bøndene begynte å krangle om det lille vannet som var igjen i elven, og i den opphetede ordvekslingen ble det sagt stygge ting om Shakya-slekten. Da ble landbruksministeren så sint at han truet med krig, og begge sider forberedte seg på slag. Buddha hadde med sitt indre visdommens øye sett hva som var i ferd med å skje, og så at et mirakel måtte til for å forhindre et blodbad. Med korslagte ben viste han seg på himmelen midt mellom de to gruppene med soldater. Da de fikk øye på Buddha la de øyeblikkelig ned våpnene, falt på kne og æret ham. Fra himmelen talte ham til dem og sa: «Ønsker dere virkelig å ta livet av hverandre over litt elvevann?»

3. Å kaste mat er ikke bra. Å kaste mat er en manglende respekt for maten, bonden og de mange som arbeider for at vi får den tilpasset våre behov, og størrelsen på våre kjøl- og fryseskap.
Vi fråtser og blir sykelig overvektige. Mange spiser seg i hjel, mens andre dør av sult og feilernæring. Vi skal ikke selvsagt ikke ha dårlig samvittighet fordi vi har god mat eller nok mat, men være dette mer bevisst og vise takknemlighet.

Undersøkelse viser at vi i Norge kaster til sammen ca. 230 000 tonn mat i året – mat for tolv milliarder kroner. Hver dag kaster vi 190 000 brød rett i søppelkassa. I tillegg har vi all maten butikkene, restaurantene og hotellene....

Da jeg var barn på 60-tallet kom grisebonden og samlet det inn matavfallet, nå spiser de vel pellets, så får vi håpe at det smaker godt.

4. Fordeling er bra. Buddha snakket om gleden av å gi. Vi leser også om hvordan Buddha ga råd til konger og store landeiere om verdien av å dele.
For når folket fikk et lite stykke land og tilgang på vann kunne de forsørge sin familie, leve tilfreds og i fred med hverandre, og dermed ville de med glede betale sin skatt.

5. Respekt for liv er bra. Jorda lever, vi lever av den. Vi burde kaste oss på kne og dyrke den... Det er jo for så vidt det vi gjør... men vi holder samtidig på å ødelegge den. Vi skal bruke vår forstand, finne løsninger og forplikte oss.

Vi skal også behandle dyr med omtanke og respekt. At vi er nødt til å ha et mattilsyn og et dyrepoliti for å passe på at dyrene som vi lever sammen med og av, skal ha det godt, er uverdig.


Som pedagog må jeg avslutte med noe positivt:
Og det er at mine tilmålte 7 minutter er over. Takk for meg.

Telefon Ordenskontoret: 38 62 60 38 • Mobil: 908 58 838 • Postboks 794 - 4666 Kristiansand • Org.nr. 987 918 284