Den Norske Sotozen Buddhistorden

Om sannheten

Intet har mennesker vært mer opptatt av enn «sannheten». Om hva som er godt for oss eller ødeleggende, oppbyggelig eller nedbrytende, om hva som skaper glede eller sorg, så er vi nødt til selv å høste mange erfaringer. Om andre ting skal vi bruke vår fornuft og vår kunnskap, og ved den forstå at de og de tingene er en «sannhet». I en samtale med Bharadvaja sier Buddha dette:

Dersom du er sterk i din tro og sier "dette tror jeg på", så holder du deg til sannheten. Men om du ennå ikke har sett den absolutte sannhet – at det kun er dette som er sant, alt annet er feilaktig. På denne måten Bharadvaja holder du deg til sannheten. Majjhimanikaya 95

Buddha – Et sant menneske
Som buddhister tror vi at Buddha var og er et sant menneske. Sidharta Gotama ble gjenfødt som prins med ett formål: å finne den sanne vei ut av lidelsen. 30 år gammel brøt han med den asketiske tradisjon i India, og gikk sin egen vei. Han våknet i Magadha og ble siden kalt Shakyamuni Buddha, den oppvåknede av Shakya ætt. Buddha har ved oppvåkningen åpenbart seg ved sin visdom, medfølelse, glede og frelse.

Se at den som har gått til Buddha, Dhamma og Sangha for tilflukt, vil i sannhet se de fire edle sannheter:
Om lidelsen og årsaken til lidelsen, om hvordan seire over den, og om den edle åttedelte vei som leder like frem til lidelsens lindring.          Dhammapada v. 190 og 91

Dharma – Den sanne læres ord
Mennesket er ikke tomme kar som skal fylles med kunnskap og visdom, men fulle kar som skal erkjennes ved innsikt. Buddhas lære kalles middelveien. Den gylne middelvei er å unngå ekstremiteter eller ytterligheter i noen retninger. Det alminnelige sinn er Buddhas vei. Den edle åttedelte vei er Buddhas vei: 1) rett syn og 2) rett tanke (tilhører visdomsgruppen) 3) rett tale, 4) rett handling og 5) rett levevei (tilhører moralgruppen) 6) rett bestrebelse, 7) rett holdning og 8) rett konsentrasjon (tilhører oppmerksomhetsgruppen).

De som synes vesentlig om ting som er uvesentlige, og det som er uvesentlig betrakter de som vesentlig, i slik villfarelse vil de aldri sannheten erkjenne. Men de som synes vesentlig om det som i sannhet er vesentlig, og det som er uvesentlig betrakter de som uvesentlig, de vil se tingene slik de er og sannheten erkjenne. Dhammapada v. 11 og 12

Sannheten om dette livet
Uten spekulasjon om hva som har vært eller uro om livet etter dette, lever vi i pakt med Dharma og i visshet om at den som følger Buddhas ord vil få det godt, men ikke bare godt. Som vi fødes inn i dette livet må vi en dag forlate det. Det er fødselens og dødens kretsløp. For alt er forgjengelig, det som kommer til oss bringer glede, når vi en gang mister det følger sorg og savn. Lidelse og glede følger oss i dette livet like åpenbart som når vi går, den bakre fot den fremre følger. Ansvaret for livet hviler på den enkelte. Vi kan ikke bebreide vår slekt og våre livs omstendigheter.

Hvem har innsikt i seg selv, denne verden og den guddommelige verden?
Hvem kan velge den riktige veien, like enkelt som en gartner velger de riktige blomstene?

Densom er hengiven i sin praksis vil kjenne seg selv, denne verden og den guddommelige verden.
Han kan velge den riktige veien, like enkelt som en gartner velger de riktige blomstene.
Dhammapada v. 44 og 45

Sangha – Fellesskapet som søker etter sannheten
En sangha er å skape, å gjøre noe i sammen. Et fellesskap i Dharma er en Sangha som støtter hverandre, oppmuntrer og trøster hverandre. Om vi er aldri så selvstendige og ressurssterke, vil vi alltid være avhengigs av andre.

Helse er den største glede, tilfredshet er den største rikdom, en trofast er den beste venn, og visdom er den største lykke. Dhammapada v. 204

Lytt til deg selv og ved din innsikt, se det som er sannhet for deg,
uten å tenke at dette også gjelder alle andre.

Lytt til andre som ved sin innsikt har sett det som for dem er sannhet,
uten å tenke at dette også gjelder for deg.

Den universelle sannheten er èn. For til alle tider, alle steder, og for alle folkeslag vil fjell være fjell, og elv være elv. For mennesker er ett og deler den samme smerte, de samme håp og lengsler.

Læren om treenigheten
Trikaya – Buddhas tre legemer

Dharma-kaya (et sannhetens legeme): En manifestasjon av det opplyste prinsipp, som er fri fra grenser eller stengsler. Her refereres ofte til Siddharta Gotama, den historiske Buddhas fysiske legeme. Et legeme som er uten form og farge. Han kommer ikke og han går ikke. Slik som den blå himmelen kan sees av alle, er også han alle steder. Fordi han er alle ting, mangler han heller ikke noe. Til alle tider fyller Buddhas legeme hvert av verdens fire hjørner.

Sambhogha-kaya (et gledens legeme):
En manifestasjon av lykksalighet og renhetens lys. Ved dette renhetens lys og de hellige løfter vil de mange Bodhisattva og Mahasattva bli en Buddha. For en Buddha vil vise seg i form, bli født og dø og ved sitt navn for de som søker ham all lidelse utslette. For se at medlidenhet er dette legemets essens.

Nirmana-kaya (det manifesterte legeme):
En tilkjennegivelse av Buddhas legeme i tid og rom. Et legeme som transcenderer (overgår) former ved det fysiske og det åndelige legeme. Han ble født, forlot sitt hjem og fant en vei ut av lidelsen. For de som ser denne sannheten ser Buddha.

Ved en anledning sa Buddha til Vakkali:

Den som ser læren, ser Buddha, den som ser Buddha forstår læren.
For slik er det at Buddha er sannheten, og at alle Buddha er ett og samme.
For de har alle tilkjennegitt det opplyste prinsipp, sannheten er en.

Telefon Ordenskontoret: 38 62 60 38 • Mobil: 908 58 838 • Postboks 794 - 4666 Kristiansand • Org.nr. 987 918 284