Den Norske Sotozen Buddhistorden

Om det hellige

Det hellige ligger i og rundt oss. Skal vi kunne begripe det hellige, eller oppleve noe som hellig, må det hellige være en del av oss. Det hellige slik som steder, personer, handlinger, gjenstander eller lærens ord, er redskaper i en søken etter å forstå hvem vi er, og ved det hellige mysterium bli et helt og fullstendig menneske. For den som oppriktig og ærverdig skjøtter det hellige slik som; steder, personer, handlinger, gjenstander eller lærens ord, bringer lykke for seg selv og for andre. Mange lenges etter et liv i hellighet, og fanges i dualismens mørke mellom det sakrale og det profane. Likeledes for de som lever i troen på at den ordinerte munk eller nonne bærer større hellighet enn de som lever etter læren i et sekulært liv. Det opplyste mennesket har ved oppvåkningen erkjent dette, at når disse grensene og stengslene opphører tar vi del i den ypperste hellighet vi kaller gjenløselsen og frelsen.

Hva er hellig for oss?

Det hellige fenomen
Vi bruker hellig når vi hevder at noen eller noe skal helligholdes. Det hellige fenomen skiller det sakrale (hellige) fra det profane (alminnelige). Det hellige manifesteres i noe annet, noe mer og noe større enn det som det ordinære mennesket vanligvis forstår. Det ordinære mennesket har ekstraordinære evner. Det ekstraordinære står ikke utenfor det ordinære, men er en gjennomgripende del av det. Det tilhører sjeldenheten at et menneske enten er født ekstraordinær (en Buddha) eller plutselig blir det. Mennesket utvikler seg i kropp og sinn, og vinner kunnskap ved å gjøre ting, viten gjennom studier og visdom ved innsikt.

Den hellige oppvåknelse
Siddhartha var blitt 30 år gammel da han på den 8. dagen i den 12. synodiske måned, under et tre i Magada, plutselig fikk øye på en kraftig lysende stjerne på nattehimmelen. Endelig etter hans møysommelige søken hadde visdommens kilde åpenbart seg. Han løftet sine hender mot stjernen, og skildrer oppvåkningen slik:

Vidunderlig, vidunderlig! Som et unders under er et opplyst sinn. For når jeg nå har vært, er, og til evig tid vil være våken vil jeg således se mitt sanne selv. Jeg har sagt dere og sier dere igjen, og vil til evig tid si dere dette: at jeg var, er, og til evig tid vil være et opplyst menneske, som for alltid på denne jord vil være i ett med alle mennesker. Itivuttaka 92

Den hellige Shakyamuni Buddha
Et uforlignelig og sant menneske. Herre over sinnets kraft. Mester over lidelse og død. Visdommens og medlidenhetens far. En sann lærer. En som har våknet til den hinsidige visdom og har vist vei til tilfredshet og frelse. En Buddha som anerkjenner de mange Buddha før ham, og som har gått foran slik at hvert menneske kan bli lik ham.

Den hellige Dharma
Dharma (sanskrit) og Dhamma (pali) betyr lære eller sannhet. Dhammapada betyr Den sanne læres ord og er en populær samling 423 aforismer og 305 lignelser.

Den hellige Sangha
Legfolket er et fellesskap bygget på likeverd mellom kvinner og menn, gutter og jenter.

Den hellige freds orden
Et fellesskap av alle ordinerte munker og nonner, buddhistiske brødre og søstre i alle kulturer og tradisjoner.

Den hellige freds kollegium
Et fellesskap innenfor vår Orden, et kollegium av munker og nonner som alle har avlagt de hellige løfter, bygget på likestilling og likeverd. Munker og nonner følger den samme ordinans, har de samme plikter og tjenester, og bærer de samme kledebon.

Fellesskapet ansees som en helligdom
Det er ved fellesskapet at vi: Får lytte til, og fordype oss i, Buddhas lære. Styrker hverandre i vår daglige praksis. Beskytter og tar vare på hverandre, i glede som i sorg. Bruker våre evner i glede og tilfredshet, for oss selv og for hverandre.

Det hellige uttrykker seg gjennom det ordinære
Det helliges mangfoldighet er stort. Det vanlige mennesket med sine sanser kjenner det høytidelige. Det kan være vanskelig å få klarhet i og å uttrykke det. Det ordinære mennesket aner en tilstedeværelse av det som er rent, fromt og vakkert. De mange buddha, bodhisattva, mahasattva, matriarker og patriarker var alle ordinære mennesker. Den som i begjærlighet etter å fremstå som ekstraordinær, kun er fange av sine egne tanker og illusjoner, vil aldri forstå den sanne Dharma. Men den som i oppriktighet søker i seg selv og i den sanne lære vil til sist se at nettopp det som er rent, fromt og vakkert er det ordinære. For han vil i sannhet benevnes den ærverdige, for så med rette å kalles ekstraordinær. Å bli en buddha er å fremstå i fullkommenhet med hele vårt vesen, vår enestående natur som både er ordinær og ekstraordinær. Ved å oppdage vår egen buddhanatur er vår søken fullendt.

Det hellige i åndelighet
Åndelighet er menneskets søken etter bekreftelse på hvem og hva vi er. En søken etter noe mer og noe annet enn det vi kan forestille oss ved troen. En bekreftelse på at jeg, med mine lyter og mine laster som menneske er god nok. Når et menneske foruten tanke for seg selv handler av rettferdighet, kjærlighet og hengivenhet er dets åndelighet å betrakte som hellig. Fordi alle mennesker har en ånd. Foruten en ånd er vi kun en sekk av bein, kjøtt og blod.

Det hellige finnes i det materielle
Når et menneske har fått dekket de grunnleggende materielle behov kan det fordype seg i Dharma. Hus og klær beskytter mot regn og kulde som den hellige lære beskytter mot dovenskap og uvitenhet. Vis stor respekt for de ting som du vil finne i et tempel eller på et hjemmealter. Det materielle kan hjelpe oss i vår erkjennelse av det hellige.

Det hellige hus
Vårt tempel er et hellig hus. Ikke fordi det er stort og vakkert utsmykket, men fordi vi fordyper oss i Dharma – Buddhas lære. Tomten bygges på vigsles og tempelet innvies med renselse og bønn. Et tempel er et renhetens hus. Vi tar av skitne sko, og i vårt sinn søker vi åndelig renhet, glede og fred.

I et vers fra Diamantsutraen (sanskrit: Vajracchedika Prajnaparamita Sutra) sier herren Buddha til Subhuti:

Du skal vite at hvor enn disse [Buddhas] ord forkynnes, selv få linjer, at denne plassen vil bli helliggjort av guder som av mennesker og himmelske ånder. Og langt mer, om der finnes én som disse ord har fått overbrakt, holdt ved lag, har lest fra først til sist. Subhuti, se at slikt et menneske er gitt den uforlignelige sannhetens Dharma. Hvor enn disse sannhetens ord er oppbevart, hold det hellig som om Herren selv og hans disipler var til stede.

Det hellige i daglig messe
Ved te, lys og blomster som et offer ærer vi vår herre og mester Shakyamuni Buddha. Vi ærer de mange matriarker og patriarker som har gått den sanne vei. Vi ærer våre læremestere og de som har gått bort av munker, av nonner og av lekfolk.

Den hellige liturgi
Ordet «liturgi» betyr opprinnelig «arbeid som er til nytte i menneskers tjeneste». Liturgien som utøves i Sotozen Orden er den monastiske liturgi og tjenesteliturgien. Liturgien er det som binder Buddhas ord, handlingens tjeneste og fellesskapet sammen. Liturgien gir mening til den rituelle handling, enten den er hentet fra den enkle hverdag eller feirer høytidene. Ordenens liturgihåndbok finnes på norsk, men omfatter også sutra og mantra på sino-japansk. Sino- (kinesisk) japansk er det liturgiske språket i Japan. Ved å bruke og dermed bevare deler av dette kan ordenes brødre og søstre, på tvers av kultur og språk, ta del i ordensformer representert ved messer og ritualer. Det stilles krav til Ordenes munker og nonner om kyndighet i liturgiens betydning og utførelse.

De hellige handlinger
Handlinger i eller utenfor det hellige rom betyr å handle som del av det treenige følge. Ordenens munker og nonner handler som direkte etterkommere av Shakyamuni Buddha, som i hans sted innvier legfolk til hans fellesskap. Munker og nonner som er prestevigslet ordinerer med ordinasjonsmyndighet fra hovedordenskontoret nye ordensbrødre og søstre inn i den hellige freds kollegium. Munker og nonner med myndighet fra den norske stat, forretter ved vigsel og behandler embetsmessige dokumenter. De hellige handlinger er både de synlige og de usynlige. Enhver handling starter med tanken. Våre handlinger er en tilkjennegivelse av den opprinnelige tanke.

Den usynlige handling er sinnets tanke.

Sinnet går forut for alle ting, de ledes av sinnet, de skapes av sinnet.
Som kjerrehjulet følger oksens hov vil lidelse alltid følge den som er ondsinnet i ord og i gjerninger.

Sinnet går forut for alle ting, de ledes av sinnet, de skapes av sinnet.
Som skyggen følger trofast med vil lykken alltid følge den som er ren til sinns i ord og i gjerninger.
Dhammapada v. 1 og 2

Røkelse
Ofring av røkelse, på et tempelalter eller privat, symboliserer menneskets innstendige lengsel etter å sanne, oppløfte og ære. En lovprisning av de som dette vårt private eller fellesskaplige offer er heder verdig. Et røkelsesoffer er å tilkjennegi vår takknemlighet og glede, med ønske, tro og håp om at røkelsens vellukt aktes av de tilstedeværende, om de er med oss i form eller i formløshet. Både før og etter et røkelsesoffer bøyer vi vårt hode og med samlede hender anskueliggjører vi den hellige handling.

Symboler
Et tempel er ofte rikt på symboler. Disse kan du finne brodert på søylekapper, antependier og på spesielle kapper. På framalter og høyalter vil det som regel finnes flere ting som i seg selv er symbolske eller som bærer bestemte symboler.

Instrumenter
De mange og ulike instrumenter er sentrale både for den enkelte munk eller nonne som håndterer dem, og for de som lytter. Instrumentene er markører som bygger opp under den hellige liturgi, og som signaliserer hva som skal foregå. Det kreves øvelse gjennom mange år for å beherske dem.

Ritualer
Ritualene gir handlingen form, og minner oss samtidig på betydning av disse. Ved å beherske ritualene åpnes det opp for en åndelig tilstede-værelse og et samspill mellom den formløse Buddhas legeme, andre som er tilstede, selve handlingen og handlingens tjeneste.

Hellig vann
Hellig vann blir hellig ved at rent vann helles i et beger som så incenseres. Vannet blir et konkret og synlig symbol som representerer en forbindelse mellom den som utfører helligvann og handlingens tjeneste. Vannets symbolske betydning ved for eksempel innvielse, er et uttrykk for den levende strøm som har rent uavbrutt fra Buddha og til oss i handlingens øyeblikk.

Den hellige hall
I stillhet og dyp meditasjon kommer det hellige til uttrykk. Alene eller i fellesskap søker vi i oss selv en Buddhas visdom. Vi stiger inn og, med rene klær som sømmelig redes, tar vi sete i hallen. I hallens senter sitter visdommens Buddha, et symbol på et oppvåknet menneske. En likevekt i kropp og sinn, urokkelig og fri fra illusjon og tankenes bekymring. Frigjort fra dualismens makt om forestillinger om rett og galt, godt og ondt. For i denne hall, som alle andre steder hvor man måtte ønske å sitte i stillhet, opphører det som skiller subjekt fra objekt, oss selv og andre. I denne hall får vi ta del i Shakyamuni Buddhas praksis som leder like frem til den hellige oppvåknelse.

Det hellige kledebon
Kappen og kragen som bæres av alle munker og nonner er et symbol på Buddha og Dharma. Lekfolk kan etter innvielse bære en krage. Overrekkelse av disse kledebon har fulgt i rekken av de mange matriarker og patriarker siden Buddhas tid. Kledebonet insenseres (føres over røkelse), før de overrekkes for så å plasseres på hodet. Med samlede hender leses kappeverset tre ganger.

Kappevers
O - uforlignelige frelsens kappe.
Formløs som hav av visdom.
I oss den sanne lære åpenbare.
Med alle mennesker all lidelse forgå.

I ettertid, når spesielt kappen skal aksles, er det vanlig å vende seg mot Buddha, knele og plassere kappen på hodet. Med samlede hender resiteres kappeverset. Kappen aksles dernest mens knelende.

Den hellige liturgiens farger
Fargene varierer noe fra kultur til kultur. I vår orden benyttes disse fargene i flagg, strimer og i fargekappen som oftest brukes for å markere søylehallen i et tempel.

Rød – Nåden
Hvit – Frelsen
Lilla – Visdom
Grønn – Medlidenhet
Safrangul – Middelveien

I Japan forklares fargene også med de fem elementene: jord, vann, vind, ild og metall. Når vi bruker liturgiske farger i Norge er det naturlig at vi benytter de farger som følger vår Sotozen tradisjon.

Det hellige legeme
Buddha forsikrer oss at i alle mennesker finnes en Buddha-natur, vi kan alle våkne til en Buddha-åndsnærværelse og bli en Buddha. Det hellige ligger i denne natur, om vi erkjenner dette eller ei, om vi tilkjennegjør dette eller ei.

Å bli helliget ved døden
Der det i Vesten brukes ord som avdød og lik, benytter japansk zenbuddhisme utrykket hotoke – Buddha. Den avdøde kjenner nå det hinsidige, både liv og død, for om kort tid skal vedkommende gjenfødes. Det er kunnskapen om dette som gjør at vi helliggjør og ikke bare minnes den avdøde.

Det hellige i lovsang
Et lovsangkor markerer spesielle anledninger, enten i ordenskalender eller i tjeneste. Sangtekstene hyller Buddha eller andre viktige personer eller begivenheter som vigsel eller bisettelse. Stemmen i sangen og sangens tonedrakt skal løfte det seremonielle og hellige rommet.

Hver dag er en hellig dag
Om ingenting og alt er hellig, hvilke dager skal man holde hellige? Om hver ukedag er selve dagen da et menneske kan våkne opp og bli en Buddha, så er hver dag en hellig dag.

Høytidsdager er derimot noe annet.
Den hellige treenighet
Buddha, Dharma, Sangha er en treenighet. De er adskilt med hver sin betydning og hvert sitt formål. De kalles for treenige fordi ingen av de tre kan stå alene. De står i et gjensidighetsforhold. Faller én bort, så faller alle.

Vår Orden er her, for og i åndelighet
Sotozen Orden er en inkluderende og tjenestegjørende orden. For det alminnelige menneske som ønsker å ta del i Buddhas lære. For det alminnelige menneske som søker stillhet og meditasjon. Det alminnelige menneske er et åndelig menneske, og vår Orden er her for de som søker det åndelige fellesskap i Buddha, Dharma og i Sangha.

Å være ett med det treenige
Når et menneske følger Buddhas vei, er dette et ønske eller en lengsel etter å ta del i det treenige følge. I det treenige følge kan vi ta del på mange vis. For eksempel ved:

Barnesigne
Når et barn velsignes av en munk eller nonne, føres barnet fram i Buddhas lys. Barnets foreldre og de som bivåner dette lover å hjelpe barnet på sin vei med respekt, forståelse og kjærlighet for hverandre. For likeså hjelpe barnet til å finne styrke i ånd som i legeme og søke den visdom som forener mennesker i glede og i fred.

Konfirmasjon
Ved konfirmasjonen bekrefter konfirmanten det han eller hun har lært under forberedelsene. Verdiene i det treenige følge er i sentrum av undervisningen . Undervisningen har ikke som formål å overbevise, men å stimulere og forberede konfirmanten på voksenlivets utfordringer. En overgang fra barn til nesten voksen er en gjensidig forpliktelse. De voksne deler av sin kunnskap og visdom, de unge tar instruksjon og lærdom, og tilkjennegir aktelse og veloppdragenhet.

Innvielse
Når et barn, ungdom eller voksen ønsker å la seg innvie og motta et navn i Dharma, blir mennesket en del av det treenige følge. Personer under 18 år må ha foresattes tilslutning. Innvielsen foretas av munk eller nonne med innvielsesmyndighet, og kan utføres alene eller sammen med flere. Innvielse skjer i en relasjon mellom supplikant (den som mottar innvielsen) og minestrant (den som utfører ritualet). Ved innvielse avlegges løfter.

Ordinasjon
Når en innvidd har postulert et års tid og fått innsikt i hva som kreves og forventes av en ordensbror eller søster, kan vedkommende forberede seg på ordinasjon. Personer under 18 år må ha foresattes tilslutning. Ordinasjonen foretas av munk eller nonne med ordinasjonsmyndighet (prestevigslet), og kan utføres alene eller sammen med flere. Ordinasjon skjer i en relasjon mellom ordinand (blivende munk eller nonne) og ordensfar eller ordensmor. Ved ordinasjon avlegges flere løfter en ved innvielse. Da ordinand fra før er innviet og har fått et Dharmanavn legges et nytt navn til dette (som et for- og
etternavn).

Det hellige ord
Den trefoldige verge, bekjennelsen og de tre hellige løfter
Ved den trefoldige verge tar vi del i det treenige følge (Buddha, Dharma, Sangha). Når den hellige treenighet er nådig, bygger den på Buddha og den sanne læres ord om medmenneskelighet, forsonelighet, medlidenhet og tilgivelse. Ved bekjennelsen holder vi oss selv ansvarlig for våre tanker, ord og gjerninger. For det første lover jeg å aldri drepe (Det første av de ti edle bud). Det hellige kommer til syne ved at et menneskeliv er noe annet, noe mer og noe større enn det som det ordinære mennesket forstår. Ved løftene og budene lover supplikant eller ordinand å etterleve og oppfylle disse. Det kan stilles spørsmål om hvorvidt dette er mulig, men et ønske og ikke minst et siktemål om å oppnå nettopp dette står mer sentralt enn i hvilken grad dette er ventelig.

Den trefoldige verge
Ære være Buddha, ære være Dharma, ære være Sangha
I ett med Buddha, den ærverdige og uforlignelige Mester.
I ett med Dharma, den ærverdige renhetens Lære
I ett med Sangha, den ærverdige hellige freds Orden
Nådige Buddha, nådige Dharma, nådige Sangha

Bekjennelsen
Alle mine ugjerninger er jeg meg selv ansvarlig.
Av endeløs grådighet, hat og forvirring.
Forårsaket av mine tanker, ord og gjerninger.
For dette jeg nå bekjenner, og bøyer meg i forlatelse.

De tre edle løfter
Jeg lover for det første å ende all ondskap.
Jeg lover for det andre å leve i rettskaffenhet.
Jeg lover for det tredje å gjøre vel mot alle levende.

De ti edle bud
For det første lover jeg å aldri drepe.
For det andre lover jeg å aldri stjele
For det tredje lover jeg å aldri tale usant.
For det fjerde lover jeg å aldri være utro.
For det femte lover jeg å aldri i beruselse mitt sinn fornedre.
For det sjette lover jeg å aldri tale nedsettende om andre.
For det syvende lover jeg å aldri meg opphøye og på andre legge skyld.
For det åttende lover jeg å aldri fare i begjærlighet.
For det niende lover jeg å aldri ledes av vrede og av hat.
For det tiende lover jeg å aldri ringeakte den treenige helligdom.

De fire hellige løfter
Uansett menneskehetens mangfold, jeg lover å redde dem alle,
Uansett hvor utrettelige mine vrangforestillinger, jeg lover å slette dem alle,
Uansett hvor omfattende Dharmas lære, jeg lover å mestre dem alle,
Uansett hvor endeløs Buddhas veg, jeg lover å følge den.

For å nevne noe.

 

Telefon Ordenskontoret: 38 62 60 38 • Mobil: 908 58 838 • Postboks 794 - 4666 Kristiansand • Org.nr. 987 918 284