Den Norske Sotozen Buddhistorden

Munker og nonner

Kollegiet av munker og nonner kalles Den hellige freds Orden.

Hvem kan bli munk eller nonne?

I utgangspunktet kan de som ønsker det bli ordinert munk eller nonne. Det er den respektive ordensfar eller ordensmor som foretar en slik ordinasjon og det er ham eller henne som kan fremsette eventuelle krav til sine elever. Dette kan være krav som egnethet, helse og alder. Hovedordenskontoret krevet at ordinand skal være minst 8 år. Under 20 år kreves samtykke av foreldre eller verge. Et alminnelig krav er at man forplikter seg til studier og praksis og at en individuell studieplan bestemmes. I Norge er det bestemt at man må være medlem av Ordenen og dernest innviet for å kunne søke om ordinasjon.

Hvordan foregår det?

En munke- eller nonneordinasjon foretas ikke av Ordenen, men er et ritual utført av en munk eller nonne med ordinasjonsmyndighet fra hovedordenskontoret. Ordinasjon bygger på en personlig relasjon mellom ordensfar/ordensmor og ordinand (mester og elev). I Norge er det i konvent besluttet at munker og nonner kun kan ordineres etter ca ett års postulat (prøvetid) og kandidaten skal være medlem av trossamfunnet og ha mottatt innvielsen. Ordinasjon foregår på bakgrunn av Søknad om ordinasjon. Søknaden er et konfidensielt dokument der ordinand blant annet signerer en taushetsærklæring. Blir søknaden tatt til følge forkynnes ordinasjon for kollegiet. Dersom ingen i kollegiet kommer med innsigelse besluttes en ordinasjonsdato og det nødvendige tøy og utstyr bestilles fra Japan. Både munker og nonner barberer sitt hode regelmessig, og ifølge ordinans. På ordinasjonsdagen er ordinand nybadet og iført hvit kjortel. Ordensfar eller ordensmor har barbert ordinandens hode. Under ritualet avlegges løfter og klær incenseres (renses over røkelse) før ordinand ikler seg dette. Ordinand får et nytt navn i tillegg til det han eller hun fikk ved innvielsen. Dharmanavnets for- og etternavn består av til sammen fire skrifttegn, hvorav minimum ett skal stamme fra dharmanavnet til ordensfar eller ordensmor. Det er også disse som velger navn. Kopi av et ordinasjonsdokument sendes hovedordenskontoret sammen med et foto for registrering. Ved ordinasjon skal både menn og kvinner barbere sitt hode.

Konvent

Kollegiets formelle forum er Konventet, en forsamling av alle munker og nonner av Den Norske Sotozen Buddhist Orden. I konvent behandles og besluttes saker som tilhører Ordenens indre anliggende som Ordenens liturgi, og Ordinans (regler og forskrifter for munker og nonner).

I tvister mellom kollegiet og styret i Ordenen skal saken føres for biskopen i Europa. Er det ingen biskop i Europa går saken til hovedordenskontoret i Japan (Tokyo) og direktøren for International affairs. Biskopen eller direktøren kan henstille styret om å innfri konventets anmodning, men bare dersom bevilgningen ikke setter Ordenen i økonomisk uføre. Dersom biskopen og hovedordenskontoret i Japan finner styret særdeles urimelig og mekling ikke fører fram, kan biskopen/direktøren kreve en oppløsning av styret og sørge for at et nytt opprettes. Konventet drives etter alminnelige demokratiske prinsipper. En ordstyrer og en referent velges i hvert konvent. Konventets kunngjørelse, erklæring eller avgjørelser føres i protokoll og signeres av referent og dekanus/dekana. I dekanus / dekanas fravær signerer broder/søster av høyest rang.

Ordinans

Ordinans er i sin hovedform bygget på Sotozen Ordenens internasjonale regler og forskrifter for munker og nonner. Ordinans for Den Norske Sotozen Buddhist Orden skal best mulig tilpasses den norske kultur, skikk og bruk. Ordinans for Den Norske Sotozen Buddhist Orden skal i den grad det er mulig samordnes med de lover og regler som praktiseres i Europa. Ordinans kan ikke innbefatte lover og regler som er i strid med norsk lov. Ordenens munker og nonner forplikter seg til å ha tilstrekkelig kunnskap om de norske lover som gjelder for registrerte trossamfunn og ellers for tempelets/klostrets virksomhet. Endring av ordinans må fremmes i kollegiet og avgjøres i konvent.

Hva lever de av?

I Sotozen Orden lever vi etter prinsippet: En dag uten arbeid er en dag uten mat. Vi skiller ikke på sekulært og geistelig arbeid. Ordenens grunnlegger, Dogen Zenji advarte mot å skille mellom lek og lærd, i den forstand at arbeid skulle overlates til de av lavere stand. Han mente at arbeid (samu) ikke bare var en samfunnsplikt, men at det også skulle betraktes som en av pilarene i vår praksis. De fem pilarene er:

  1. Zazen (meditasjon)
  2. Gyoji (messer, riter og prestlige tjenester)
  3. Gakka (studier)
  4. Takuhatsu (almissevandring)
  5. Samu (arbeid)

I Japan har munker og nonner lang tradisjon for sekulært arbeid. Mange av templene lå i distrikter med lite eller spredt befolkning, og der var det ikke nok arbeid i templene til å leve av. Fordi munker og nonner var skolerte fikk de gjerne arbeid i distriktets kommunale administrasjon. De templene som lå sentralt i distriktet fungerte også som et folkeregister. Var det noen som kjente distriktet, menneskene og hvem som ble født eller døde, så var det prestene.

I den Vestlige verden er det få av ordenens munker og nonner som kan leve av sine tjenester. I Vesten har det til nå vært liten eller ingen tradisjon for å se på munker og nonners utdanning som en profesjon. De fleste munker og nonner, både i og utenfor Japan, har som oftest utdanning og lang arbeidserfaring før de ble ordinert. Siden sølibatet opphørte i 1872 for munker og 1873 for nonner, er det naturlig at mange har familie når de velger et eventuelt karrierebytte. Selv om klosterskolen er gratis, er det
viktig at familien har til livets opphold i studietiden. Studiet er strengt og det innvilges få permisjoner.

Forpliktelser

Et kloster er ikke et sted man kan stenge seg inne og gjemme seg bort. I et kloster lærer man å utføre sine plikter og ta ansvar, både for seg selv og egen læring og for andre. Studiet kan være hardt og dagene lange. Et kloster er ikke et sted for egentid, vi skal lære å tjene andre.

I dag finnes en norsk munk som har formell utdanning, og prestevigsel, fra ordenens klosterskole i Japan. Det legges til rette for formell utdanning for flere munker og nonner i Norge. Utdanningsløpet for munker og nonner ordinert i Norge, er et samarbeid mellom Ordenen i Norge, og avdelig for utdanning ved hovedordenskontoret i Tokyo.

Hvordan bor de i Norge?

Munker og nonner i Norge bor i dag på sine hjemsteder. Ordenen arbeider med planer for et tempel/kloster hvor munker og nonner kan bo, enten på heltid eller i perioder.

I Japan

I Japan er de aller fleste klostrene studiesteder på full tid. Man forplikter seg til studier for ett år av gangen, selv om studieløpet og utdanningen tar flere år. Buddhismen kom til Japan fra Kina og Korea tidlig på 600-tallet. Flere store tradisjoner (Ordener) etablerte seg og bidro sterkt til den kultur og tradisjon vi finner i det moderne Japan.
Sotozen Ordenen ble etablert i 1227 og er i dag en av Japans største institusjoner for utdanning av munker og nonner. Ordenen forvalter 34 klostre, 16000 templer og et universitet (Komazawa Buddhist University).  Ordenens virksomhet er fritatt for skatt, men mottar heller ingen støtte fra staten.

Templene i Japan

Templene eies av Ordenen, men driftes og forvaltes av abbeden/abbedissen som formelt innsettes i embetet. I templene finnes en prestebolig der prestens familie kan bo. Abbeden eller abbedissen lever i hovedsak på prestelige tjenester og donasjoner. Er det mye å gjøre er det vanlig å engasjere andre prester eller munker og nonner med adekvat utdanning. De engasjerte munkene/nonnene kan enten bo i templet eller reise dit som til en alminnelig arbeidsplass. Mange av templene har også ansvar for
hospitanter (munker og nonner i lære) fra nærliggende klostre. Hvert tempel betaler en årlig tempelskatt, en viss prosent av årsinntekten, til hovedordenskontoret. Disse midlene går blant annet til administrasjon, drift og vedlikehold av klostrene.

Klosterne i Japan

Klostrene er utdanningsinstitusjoner (skoler) for munker og nonner.  Munker og nonner er segregert i 31 klostre for munker (sodo) og tre klostre for nonner (nisodo). Klostrene utfører også prestlige tjenester som inngår i studiene av tjenesteliturgien, og mottar i tillegg donasjoner og testamentale gaver.

Klosterne i Vesten

Til tross for mange tiår med klostre i blant annet Amerika og Europa, er det ingen av disse som ennå har status som skole. Årsaken ligger i de høye kravene til lærere i alle teoretiske og praktiske fag. I klostrene utenfor Japan er det alminnelig å ha både munker og nonner. De sover riktignok i separate avdelinger.

Mat og måltider

Ingen kan leve uten mat og drikke. I vår ordens praksis har vi noen arbeidsoppgaver som kan være fysisk krevende, og andre som stiller krav til konsentrasjon og tilstedeværelse. Kunnskap om tilberedelse av enkel, god og næringsrik mat er viktig. Det er viktig å respektere både maten vi spiser, men likeså ha tanke for hvordan den har kommet til oss. Å vise måtehold er viktigere enn å tilfredsstille sansenes begjær.

For mer informasjon om munker og nonner; se Ordenes Artikkel 8. Del, side 107.

Telefon Ordenskontoret: 38 62 60 38 • Mobil: 908 58 838 • Postboks 794 - 4666 Kristiansand • Org.nr. 987 918 284