Den Norske Sotozen Buddhistorden

Bønnens plass i buddhistisk praksis

3Bønn kommer til uttrykk på mange og ulike vis i vår buddhistiske praksis. Felles for alle buddhistkulturer er at vi samler våre hender og bøyer vårt hode. De samlede hender og det å bøye vårt hodee gjenspeiler Dharma den levende lære og knyttes til trosbegrepet, et sannhetens ord og om en sann vei som leder til erkjennelsen. For mennesket er i seg selv en Buddha, Buddha er mennesket i all sin natur.

Når vi samler våre hender føres den ene og den andre sammen uten hinder eller grenser. Oss selv og andre, subjekt og objekt, relativ og absolutt møtes i gjensidighet, for respekt og fred. Vi bøyer våre hoder for den høyst ærverdige Shakyamuni Buddhas lære, den gyldne middelvei som er fri fra den dualistiske tanke, forløst fra menneskesinnet som er stigmatiserende og fordomsfult.

Bønn er menneskets innerste ønske om å oppfylle troen. Ved bønn manifesteres vår intensjon om oppriktighet og rettskaffenhet. I bønnen kommer våre håp og ønsker for både oss selv og for andre til uttrykk. Ved bønn viser vi vår ydmykhet og vår takknemlighet. Vår bønn speiler den miskunnelige lære for at alt levende, til alle tider, måtte disse finne den nådige gjenløselse.

Gjennom bønnens mysterium og troens kraft styrkes vi i håp der det er usikkerhet, trøst der det råder fortvilelse, glede der det oppleves sorg og
nåde der hvor ugjerninger er begått. Bønn er en vei til erkjennelsen, vårt legeme er et erkjennelsens tempel. Bønn er forening av form og formløshet, av legeme som ånd, av denne verden som den hinsidige, den forgjengelige som den til evig tid.

I bønn knyttes bånd mellom denne verden av fysisk form og den av formløshet. I bønn forenes de tre verdener, av fortid, nåtid og av fremtid. Bønnens kraft kjenner verken tid eller sted. Bønnen fører vårt fysiske legeme, vår ånds intensjon og den opplyste formløse Buddhas verden sammen. Den formløse Buddhas vei er den verden av levende vesener og av mennesker som har vært, som er og som en gang vil bli tilbakefødt som menneske.

Bønnen er rettet til Buddha - det rene, opplyste menneskesinnet. Til Buddha, vår opprinnelige natur som manifesteres i alle ting, alle steder. Til Buddha, den høyst ærverdige og uforlignelige mester. Buddhas verden er en verden av uendelig visdom, i form som i formløshet. Buddhas verden er den våknes verden, den som ved opplysningens kraft kjenner fødselens og dødens kretsløp. De mange Buddha som har vandret på jorden og gitt oss den fullkomne sannhet. Ved en Buddhas åndsnærværelse kan hvert menneske se at vi fra lidelsens lenker løses. Ved en Buddhas visdom oppdage at vi kan befris fra grådighet, hat og forvirring. Bønnen er rettet til Dharma, den ærverdige renhetens lære. For det er ved denne lære vi lærer den ærverdige Shakyamuni Buddhas visdom å kjenne, kjærlighetens og medlidenhetens visdom. Bønnen er rettet til Sangha, den ærverdige hellige freds orden. Et fellesskap forankret i respekt for individet og for verden.

For den som i bønn, med ord, i handling som i stillhet, samler sine hender og bøyer sitt hode, ber den kosmiske gjengjeldelse om nåde. For det er ved den ærverdige Buddhas føtter vi finner gjenløselsen som åpner i oss den sanne vei og gjør oss oppriktige i tanker, ord og gjerninger. For det er bønnens og den ufattelige gjenløselsens kraft som forandrer alle som vandrer Buddhas vei og er til gagn i nærvær av alle levende vesener, levende som døde.

Ulike yttrykk for bønn

Bønn i de hellige skrifter
Vår Ordens buddhistiske liturgi, i skriften og i det talte ord, er i seg selv bønn.

Bønn - Et handlingens ritual

Ved å samle våre hender
De samlede hender er et uttrykk for Dharma - renhetens lære, troen, bekjennelsen og erkjennelsen. En symbolsk handling for gjensidig respekt og fred.

Ved hvilende hender
De hvilende hender er et uttrykk for Dharma - renhetens lære, troen, bekjennelsen og erkjennelsen. En symbolsk handling for gjensidig respekt og fred.

Ved fredfulle hender
De fredfulle hender er et uttrykk for Dharma - renhetens lære, troen, bekjennelsen og erkjennelsen. En symbolsk handling for gjensidig respekt og fred.

Ved å sette frem offer
På et buddhistisk alter, i et tempel, kloster eller i hjemmet, settes fram daglige offer. Offergaver er i seg selv takksigelsens og lovprisningens bønn.

Lys tennes i hjemmet som ved templer ved alle typer messe og ved ulike seremonier, fra vugge til grav. Lyset er symbol på håpet, en lanterne i vårt indres mørke. Lyset er det opplyste sinn. I lyset ser vi tingene slik de er, vår egen opprinnelige natur slik den er. Dette er takksigelsens og lovprisningens bønn.

Røkelse ofres i hjemmet som i templer ved alle typer messe og ved ulike seremonier, fra vugge til grav. Stavrøkelse eller strørøkelse er et symbol på form og formløshet i enhet. Røkelsen avgir en aroma som skaper ro i sinnet. Dette er takksigelsens og lovprisningens bønn.

Blomster ofres i hjemmet som i templer, ved alle typer messe og ved ulike seremonier, fra vugge til grav. Blomster er en fryd for øyet. For blomster står alltid i all sin prakt uavhengig av hvilken type andre blomster de plasseres sammen med. Dette er takksigelsens og lovprisningens bønn.

Stemmen er liturgiens fremste instrument
Vår røst gir ordet form. Den hellige skrift er en lovprisning av Buddha, Dharma, Sangha. Liturgen leder liturgien og fellesskapet og sammen med munker og nonner resiterer den hellige skrift. Dette er takksigelsens og lovprisningens bønn.

Andre liturgiske instrumenter
I vår Orden benyttes mange ulike instrumenter. En kantor har ansvaret for de liturgiske instrumentene som er et redskap som støtter og forsterker bønnen, enten i et handlingens ritual, i resitasjon av den hellige skrift eller i meditasjonen. De ulike instrumentene har en sentral funksjon som anfører tempelets eller klosterets virke og signaliserer når noe begynner eller avsluttes. Dette er takksigelsens og lovprisningens bønn.

KLokkens bønn
I tempelets eller klosterets dharmahall finnes en hovedklokke. Denne kimer ved alle messer og ved ulike seremonier. Det er ved klokken bønnen innledes.

Morgenklokke
En ny dag markeres med hovedklokken. En munk eller nonne sprer sitt lovtøy på lovmatten. Til sammen atten slag med to minutters intervall. Til hvert klokkeslag utføres en prostrasjon og resitasjon av Klokkens vers. Klokkens vers er en bønn for alle levende, om forløselse fra lidelse og ulykke.

Kveldsklokke
En dag avsluttes og markeres med hovedklokken. En munk eller nonne sprer sitt lovtøy på lovmatten. Til sammen ni slag med tretti sekunders intervall. Til hvert klokkeslag utføres en prostrasjon og resitasjon av Klokkens vers. Klokkens vers er en bønn for alle levende, om forløselse fra lidelse og ulykke.

Signal for måltid
Ved kjøkkenet henger en Blokk og en Sky. En Blokk er en tykk sekskantet treblokk, og skyen er en kraftig skyformet jernplate som begge slås på med en trehammer. Det er ved blokkens og skyens signal at munker og nonner samles til måltid.

Bordbønn
Måltider er tid for takksigelsens bønn. Før et måltid forlater kjøkkenet har en munk eller nonne som oppgave å utføre ni prostrasjoner, enten et egnet sted på kjøkkenet eller i området utenfor. Føde er livsviktig organisk liv, som gir oss styrke i ånd som i legeme, for styrke, velbehag og glede. De mange levende vesener med utallig arbeid bringer oss vår daglige føde. Våre liv og vår søken etter det opplyste sinn forutsetter føde og den er derfor gjenstand for takksigelsens bønn.

Ordinære måltider
Et ordinært måltid har et kortere bordvers før og etter. Ved disse måltidene som oftest foregår i stillhet benyttes et alminnelig dekketøy. Bordverset er en takksigelsens bønn.

Rituelle måltider
Ved spesielle anledninger inntas måltidene rituelt og i stillhet. Munker og nonner benytter et sett personlige spiseboller. Vers for løftet bolle resiteres med hovedbollen hvilende på tre fingre på hver hånd, løftet i høyde med pannen. Bordverset er en takksigelsens bønn.

Ved giverglede
Donasjon og offer til en god sak og for trengende, er en viktig del av vår buddhistiske kultur og vår tradisjons arv. Det uselviske, barmhjertige og gavmilde mennesket bærer i seg av nåden og velsignelsen. Gavmildhet er en av buddhismens seks visdommer. Donasjon og offer er i seg selv en bønn, i takksigelse, til hjelp, for håp og for glede. Som vi gir, skal vi selv motta. Som vi hjelper andre skal vi selv få hjelp. For således er den ærverdige Buddhas vei, i glede og for fred.

Ved å bøye vårt hode
I oppriktighet bøyer vi vårt hode, i takksigelse og i lovprisning. For å bøye vårt hode med hvilende hender eller samlede hender viser vi vår takknemlighet og ærefrykt. For dette er i alminnelighet takksigelsens og lovprisningens bønn.

Ved å knele
I oppriktighet kneler vi, i takksigelse og i lovprisning. For å knele med samlede hender er å vise takknemlighet og ærefrykt. For dette er i ærbødighet takksigelsens og lovprisningens bønn.

Ved å prostrere
I oppriktighet prostrerer vi, i takksigelse og i lovprisning. Å falle på kne, tre eller ni ganger, med løftede hender er å vise takknemlighet og ærefrykt. For dette er i høyaktelse takksigelsens og lovprisningens bønn.

Bønn ved morgenmesse
Fellesskapet samles til morgenbønn. Morgenmessen åpnes med klokkeslag og ledes eller officieres av forrettende prest, munk eller nonne med formell kompetanse eller adekvat praksis. Liturgen foretar innlesningen (tittelen på en sutra eller tekst) og resiterer dedikasjonene. En dedikasjon er i bønn et uttrykk for en sak, person eller personer som en sutra eller tekstene vies. Sutra, mantra og tekstene resiteres av alle.

Ordensbønn
Vår Ordens liturgiske tradisjon er en lovsang til lovprisning av tradisjonens stifter, visdommens og medlidenhetens far, Shakyamuni Buddha. Morgenmessens første del innledes med Hjertesutra og avsluttes med at liturgen resiterer stifters dedikasjon. I stifters dedikasjon æres også den japanske Ordens grunnleggere, de høyt ærverdige Eihei Dogen og Keizan Jokin. Å holde fast ved de liturgiske skrifter er å helligholde den levende overlevering av ordet og av vår religiøse, kontemplative og meditative praksis. Slik er dedikasjon til stifter en bønn om å holde fast ved den uendelig prektige visdommens Buddhas verden. Bønnen er en påkallelse av åndens mektige styrke, for å se til oss, for å lede oss, sammen med alle levende vesener, til den hellige kunnskap som fører mennesket ut av lidelse.

De tre juveler
Alle dedikasjoner avsluttes ved en kollektiv resitasjon av De tre juveler - en lovprisning av 1. de mange Buddha til alle tider, alle steder. 2. de ærverdige Bodhisattva og Mahasattva, de som har og som i dag vier sitt liv til spredning av Dharma, renhetens lære. 3. den hinsidige visdom pranya paramita.

Bønn for patriarkene
I vår Orden er patriarkene munker og nonner som har videreført læren og Ordenens praksis og som i særlig grad har bidratt til Ordenens spredning og utvikling. Ved den daglige morgenmessens andre del æres patriarkene. En patriark kalles i vår Orden en Daiosho (en som er fredfull og høyt ærverdig). Med samlede hender resiteres navnene på alle patriarkene i vår linje, som innledes med navnene på seks av de opplyste mestere Siddharta Gotama studerte sammen med før han ble en Buddha. Under resitasjonen av alle navnene utfører den forrettende prest (officienten) ni prostrasjoner. Fra den uforlignelige Shakyamuni Buddha finnes 28 indiske patriarker. Den 28. er Bodhidharma (Bodaidaruma) som førte zenbuddhismen fra India til Kina tidlig på 500- tallet e.v.t. og betraktes som zenbuddhismens far. Bodhidharma har en spesiell plass til venstre for høyalteret enten i form av en figur og/eller ved navn på en minnetakke. Ved den daglige morgenmessens andre del æres patriarkene med ofring av røkelse, sammen med den hellige skrift og dedikasjonen er dette bønn for takksigelse. 15. oktober holdes høymesse for denne patriarken med lovprisning og bønnens liturgi. Etterfulgt av 28 indiske patriarker følger 22 kinesiske. Vår Ordens grunnlegger og første patriark i Japan var den høyt ærverdige Eihei Dogen som følges av 33 patriarker i Japan. Ordenen er ført til vårt land Norge der linjen i framtiden kan bli markert med en patriark.

Bønn for temelets/klosterets grunnlegger
Et tempel eller kloster har et navn. Et offisielt navn registreres med to navn (for- og hovednavn). Fornavnet er navnet på grunnleggeren og hovednavnet bestemmes ofte ut fra beliggenhet eller intensjon. En grunnlegger er byggherren eller den som leder bruksendringen og skal settes inn som abbed eller abedisse. Detter er tempelets eller klosterets egentlige grunnlegger, men i vår Orden viser grunnlegger ydmykhet og respekt for sin ordensfar eller ordensmor (den som foretok munke- eller nonne ordinasjonen) og navngir tempelet eller klosteret med hans eller hennes navn. Grunnlegger har en spesiell plass til høyre for høyalteret enten i form av en figur og/eller ved navn påskrevet en grunnleggers minnetakke. Ved den daglige morgenmessens tredje del æres grunnlegger med ofring av røkelse og sammen med den hellige skrift og dedikasjonen til bønn for takksigelse, mens den forrettende prest (officienten) står oppreist ved lovmatten mens han/hun i de samlede hender holder kromstaven eller lotusstaven. Ved grunnleggers bortgang holdes messe på en bestemt dag i året med lovprisning og bønnens liturgi. Til sist bes det for tempelets eller klosterets avdøde abbeder, abedisser, munker, nonner og medlemmer av menigheten. Officienten prostrerer under dedikasjonen, i høyaktelse, takksigelsens og lovprisningens bønn.

Bønn ved kveldsmesse
Fellesskapet samles til kveldsbønn. Kveldsmessen åpnes med klokkeslag og officieres av forrettende prest, munk eller nonne med formell kompetanse eller adekvat praksis. Denne messen starter med resitasjon av Daihi Shin Dharani, en Sutra for åndenes kraft av grenseløs nåde og medlidenhet. Dernest resiteres Den Søte Nektar Port, en takksigelse for vårt daglige brød. Teksten er også et offer av føde rettet de grådige ånder, de som har gått bort men i åndens nærværelse holder fast ved denne verden. Måtte vår bønn og vårt offer tilfredsstille også dem. Denne kveldsmesse er likeså en takksigelsens bønn for vårt legeme, vår familie og vårt samfunn.

Bønn i stillhet
Den bønn som verken er oss overført ved de hellige skrifter eller gjengitt ved det talte ord, er bønn i ånd. Våre åndsevner taler taust om vårt hjertes dypeste hensikt.

Tempelbønn
Et tempel er en helligdom som bygges på vigslet grunn. Dersom en bygning på en eiendom bruksendres til et tempel eller kloster foretas en vigsling. Bønnen er selve vigslingsritualet, en påkallelse av den treenige helligdom, et ritual for renselse som utføres med røkelse, hellig vann og blomster. Med dette skal all urenhet forvises og den hinsidige visdoms ånd ta bolig i tempelet.

Bønn for beskyttelse
Den buddhistiske lære er beskyttet av himmelske voktere. Et tempel har sine voktere som oftest står på hver side av tempelporten. På kjøkkenet finnes en vokter av ild og vann og ved badet en vokter av badets vann. Ved toalettene finnes en vokter av alt urent. En vokter er også å finne ved abbedens kvarter. Ved offer og bønn til de himmelske voktere ber vi at de ser i nåde til oss og beskytter oss mot ulykker og uhederlige.

Vergetakke
I vår tradisjon finner man vanligvis en vergetakke i hvert hjem. Som en del av nyttårsforberedelsene lager templet eller klostret takker for det nye året. Vergetakkene velsignes med bønn om verge for familien og deres hjem. Dette er en bønn om glede og for fred i hjemmet.

Bønn for renselse
Renselse brukes ved flere anledninger. En hustomt vigsles før huset bygges. For gjenstander som har vær benyttet i krig og som skal pryde et museum eller et privat hjem utføres ofte en renselse. I et tempel utføres et renselsesritual ved ulike anledninger som f.eks. ved innsettelse av ny abbed/abedisse. Renselse er en bønn som lyser velsignelse og setter fri de grådige ånder som oppholder seg i en verden av formløshet. En visdom av åndens kraft, med røkelse, blomster og med hellig vann forvise all urenhet.

Bønn for velsignelse
Når et menneske kommer til verden og når det forlater den lyses velsignelse over det. Ved konfirmasjon, vigsel, innvielse og ordinasjon påkalles den treenige helligdom og den trefoldige gjenløselsens kraft. For dette er en bønn om glede og fred, og måtte all lidelse opphøre.

Bønn om nåde
For de som ser til oss, i denne verden som den hinsidige verden av formløshet, om våre gode handlinger vil stå oss bi. For som vi vår anger bekjenner for de ugjerninger vi har begått i dette livet som i tidligere liv. Vi ber om gjenløselsens nåde når vi bøyer våre hoder. Med samlede hender, bøyet nakke, stående eller knelende, dette er i ærefrykt en bønn om nåden.

Bønn for kragen
Den uformelle kragen bæres både av ordinerte munker og nonner, samt av noviser som har mottatt innvielsen eller dåpen. Kragen betraktes som Buddhas kledebon og symbol på Buddhas lære. Før kragen tas på plasseres den sammenfoldet på hodet, knelende med samlede hender resiteres Kappeverset. Med kragen på hodet leses verset tre ganger, en for Buddha, en for Dharma og en for Sangha. En bønn om åpenbaring av den sanne lære som kan frelse alle mennesker fra lidelsen. Også når kragen tas av skal man knele, for dette er i ærbødighet takksigelsens og lovprisningens bønn.

Bønn for kappen
Den formelle kappen bæres kun av ordinerte munker og nonner. Kappen er Buddhas kledebon og symbol på Buddhas lære og vår buddhistiske praksis. Før kappen tas på plasseres den sammenfoldet på hodet, knelende med samlede hender resiteres Kappeverset. Med kappen på hodet leses verset tre ganger, en for Buddha, en for Dharma og en for Sangha. En bønn om åpenbaring av den sanne lære som kan frelse alle mennesker fra lidelsen. Også når kappen tas av skal man knele, for dette er i ærbødighet takksigelsens og lovprisningens bønn. Til morgenmeditasjon er det kun abbeden og officienten, den som ofrer røkelse og prostrerer ved innledning av zazen, har kappen på. Ved morgenmeditasjon sitter munker og nonner uten kappe, noviser sitter uten krage. Meditasjonen avsluttes med klokkeslag og en ansvarshavende samler sine hender og sier «ta imot kappen». Kappen eller kragen plasseres på hodet og med samlede hender resiteres kappe- verset. Kappen tas på, for dette er i ærbødighet
takksigelsens og lovprisningens bønn.

Bønn ved skriftemål
Skriftemål er et ritual som munker og nonner utfører en gang hver måned. Ritualet er også åpent for lekfolk og novise. Ved skriftemål tilkjennegir vi vår feilbarlighet. Med samlede hender kneler vi og bøyer våre hoder i forlatelsens bønn, og erkjennelsens bønn. Likeså er ritualet en fornyelse av De fire hellige løfter, og en bekreftelse av troen ved Den trefoldige gjenløselse. Dette er høyaktelsens og erkjennelsens bønn.

Bønn for bad
Før munker og nonner eller besøkende går i badet i et tempel eller kloster utføres tre prostrasjoner. Ved inngangen til badet finnes et veggalter der vi finner, i form av avbilding eller som figur en vokter av vannet og badet.

Bønn før bad:
Når jeg nå vasker dette legene, måtte likeså alle mennesker i sinnet som i legeme, innenfra som utenpå av renhet lyse. For dette er aktelsens bønn.

Ved morgenstell
Når jeg nå vasker dette ansikt, lover jeg med alle levende å stige inn igjennom sannhetens port, for således til evig tid i renhet leve. For dette er aktelsens bønn.

Når jeg nå pusser disse tenner, og tar vare på dem for således med alle mennesker å bite over sykdom, sorg og smerte. For dette er aktelsens bønn.

Bønn ved livets siste dager
Når livet forteller oss at det går mot en ny begynnelse kan det være godt å få støtte. Den døende kan trenge hjelp til å forlate denne verden mot en ny begynnelse, akkurat som de pårørende kan trenge hjelp til å si farvel. Det er oftest en buddhistprest, ofte kalt osho som betyr fredfull og ærverdig, som enten i hjemmet eller på sykestuen samtaler med den døende og familien. Det er ofte ønske om å høre fra skriften. Sammen med ofring av røkelse er Den hinsidige visdoms hjertesutra og Frelsers siste tale er liturgiens bønn, om ei lenger å foruroliges av døden, men ved gjenløselsens kraft igjen oppdage at fødsel og død er i seg selv Nirvana. Dette er nåden og velsignelsens bønn.

Bønn ved livets slutt
Ved nylig bortgang holdes våke. Enten i hjemmet eller på sykestuen ofres lys, røkelse og friske blomster. Den hinsidige visdoms hjertesutra og Frelsers siste tale er liturgiens bønn, som lyser fred til evig tid, med alle levende som døde. Før bisettelsen er en hvit minnetakke gjort klar med navn og år for fødsel og død. Presten utfører åndsfeste og minnetakken oppbevares i tempelets relikvieværelse i tolv måneder til den første minnemesse. Dette er nåden og velsignelsens bønn.

Bønn til minne (ved alter i tempel, hjemme, eller grav)
I vår buddhistiske tradisjon minnes de som har gått bort. En gang i året holdes en minnemesse enten i tempelet eller ved familiens hjemmealter. Ved et bilde av den som minnes ofres lys, røkelse og friske blomster. Før minnemessen er en sort minnetakke gjort klar med navn og år for fødsel og død. Presten utfører åndsfeste og minnetakken kan oppbevares i tempelets relikvieværelse om det er ønskelig, vanligvis hører den hjemme på familiens hjemmealter. En minnemesse i tempelet eller i hjemmet kombineres ofte med besøk til graven. Dersom familien ønsker det kan en munk eller nonne følge med. Dette er nåden og velsignelsens bønn.

Bønn for ufødte og døde barn
I vår buddhistiske tradisjon finnes en egen vokter for ufødte og døde barn. En gang i året plasseres en minnetakke i senter av tempelets høyalter eller på familiens hjemmealter der barnet minnes med lys, røkelse og friske blomster. Dette er nåden og velsignelsens bønn.

All bønn er bønn for fred, i verden, i oss selv og med hverandre. Dette er i sannhet den største velsignelse. For noen vil stillhet være knyttet til bønn, for andre kun stillhet.

Bønn i stillhet
Ved å overvære messe og lytte til Buddhas ord og patriarkenes visdom.

Sittende
Å sitte i stillhet, visdomsmeditasjon, i åndsnærværelse og fri fra den forstyrrende tanke. De samlede hender, fredfulle hender og de hvilende hender er i sannhet et uttrykk for bønn. For ved å sitte alene eller i fellesskap, holdes fast på den sannhet Shakyamuni Buddha åpenbarte under Bodhitreet i Magada.

Gående
Med hvilende hender eller samlede hender. I stillhet steg for steg, hvert innpust og hvert utpust, fri for den forstyrrende tanke. Dette er et uttrykk for bønn.

Stående
Stillhet i legeme som i tanke. Med hvilende hender eller samlede hender

 


 

Telefon Ordenskontoret: 38 62 60 38 • Mobil: 908 58 838 • Postboks 794 - 4666 Kristiansand • Org.nr. 987 918 284